6. Hvordan bør vi møte doble minoriteter?

Læringsmål:

• Forstå begrepet minoritetsstress.
• Bli bevisst på egne privilegier og hvordan de påvirker møter med minoriteter.
• Forstå hvordan myter om minoriteter skaper utfordringer for seksuell helse.

Ingun Wik, helsesøster ved Helsestasjonen for kjønn og seksualitet i Oslo. Denne filmen gir et eksempel på hvordan man kan tilpasse helsetilbud til minoriteter eller til personer som har noen ekstra spørsmål rundt seksuell helse. Helsestasjonen for kjønn og seksualitet fungerer som en vanlig helsestasjon, men her er de vant med å møte et større mangfold av kjønn og seksuelle orienteringer. Ingun Wik forteller om hvordan hun ble bevisst på sine egne privilegier som heterofil, hvit, kvinne da hun startet i denne jobben.

Doble minoriteter

Ordet «minoritet» blir ofte brukt om folkegrupper som utgjør et mindretall og som skiller seg fra majoritetsbefolkningen. Hvilke grupper som blir kalt en minoritet varierer. Det kan for eksempel være personer med nedsett funksjonsevne, lesbiske, homofile, bifile, trans- og interkjønnpersoner (LHBTI+), personer med etnisk minoritetsbakgrunn, og religiøse minoriteter.

Mange av oss tilhører flere minoriteter. Dette kan gjøre at vi er dobbelt utsatt for diskriminering og usynliggjøring.

Alle som møter ungdom bør være bevisst på at det ikke alltid er synlig for oss hvilke sider ved en person som oppleves mest utfordrende. Dersom du for eksempel møter en ungdom i rullestol, kan det være hen har mer behov for å snakke om kjønn og seksuell orientering enn om hvordan personer i rullestol kan ha sex. Dersom du møter minoriteter med åpenhet og nysgjerrighet kan dere sammen finne fram til løsninger på nye problemstillinger.

Våre informanter forteller om en forventning om at homofile tenker mye på sex og at personer med funksjonsnedsettelser ikke har sex. Hjelpere kan bli usikre i møte med en som tilhører begge disse minoritetene. I ytterste konsekvens kan ungdom som tilhører flere minoriteter oppleve avvisning fra institusjoner som egentlig er til for å hjelpe.

Jeg har benyttet en chattetjeneste og spurte om tips på stillinger som var greie å ha sex med en annen jente i. Svaret jeg da fikk var: ´Du får kontakte Blindeforbundet´.

– Kvinne (24 år), synshemmet

Vi har jo for eksempel jobbet tett med ei jente som ønsker å bli gutt. (…) Jeg ble litt overrasket over meg selv der, at jeg greier å jobbe helt profesjonelt med det.

– Rådgiver ved et kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Jeg må bli kjent med fordommene mine. Når du kjenner dine egne styrker og svakheter så er det mye lettere å veilede nøytralt.

– Helsesøster på helsestasjon for ungdom

Minoritetsstress

Normer for kjønn, seksualitet og funksjonsevne kan føre til at de som bryter med en eller flere normer opplever å måtte forklare og forsvare sin situasjon. Dette kaller vi minoritetsstress.

Personer som tilhører en eller flere minoriteter kan utvikle kronisk stress, det vil si langvarig stress, som følge av erfaringer med å bli dårlig behandlet eller diskriminert.

Personer som tilhører majoriteten, kan være nysgjerrig ha en forventning om at de av oss som bryter med normene skal fortelle om hvordan det er å tilhøre en minoritet.

Selv om slik nysgjerrighet er godt ment kan det oppleves belastende for de som til stadighet må svare på spørsmål som for eksempel:

• «Kan du ha sex når du har lammelser i kroppen?»
• «Kan du få barn og kan dine barn også bli kortvokste?»
• «Var det vanskelig å komme ut som skeiv til familien din?»
• «Hvorfor er du på byen, kan du danse i rullestol?»
• «Hvor kommer du egentlig ifra?»
• «Er du gutten eller jenta i forholdet?»

For personer som ofte blir konfrontert med at de bryter normer kan det være vanskelig å være åpne om identitet og seksualitet. Det kan bli vanskelig å ta opp spørsmål om seksuell helse med mindre man er helt trygg på at for eksempel læreren, legen eller ergoterapeuten er inkluderende.

Det kan også være vanskelig for de som lever med sjeldne diagnoser å ta opp spørsmål som de ikke forventer at det finnes konkrete svar på. Derfor er det viktig at hjelpere er villig til å lete fram kunnskap de ikke allerede besitter. Særlig når det gjelder sårbare tema som seksuell og reproduktiv helse er det viktig å åpne for at man sammen kan finne løsninger.

Jeg tror ikke tabu handler om at det å sitte i rullestol og ha seksuelle tanker, skal være skittent. Jeg tror det handler mer om det at hvis jeg ikke tar det opp er det fordi jeg er redd du skal bli lei deg.

– Fastlege

Hvis det snakkes mer om funksjonshemminger og seksuelle legninger er det med på å normalisere. Jo mer man hører om ting, jo mer normalt blir det.

– Kvinne (24 år), fibromyalgi

Vi anbefaler også:

• Rosa kompetanse helse og sosial 
• Helsestasjon for kjønn og seksualitet i Oslo
• Helsestasjon for hørselshemmede i Oslo
• KIS (Kropp, Identitet og Seksualitet) som er utviklet av habiliteringstjenesten i Bodø – Nordlandssykehuset.
• Dobbelminoritet – dobbelt diskriminert? – Unge funksjonshemmedes rapport om dobbelminoriteters møte med arbeidslivet

Refleksjonsspørsmål:

1. Hvilke likheter/ulikheter har diskriminering av skeive eller etniske minoriteter med diskriminering av funksjonshemmede?
2. Hvilke spørsmål er ok å stille personer som utfordrer normer? Hvilke spørsmål er ikke ok?
3. Hvordan ville du rådet din bestevenn til å reagere på fordomsfulle kommentarer?
4. Hvilke fordommer har du selv om ulike grupper i samfunnet?