Prosjektlogo: 3. Hvordan håndtere normer for kjønn, seksualitet og funksjonsevne?

E-læringsverktøyet Sex som funker

Et kjærestepar ligger på en seng og ser i kamera. Foto.

Hvordan håndtere normer for kjønn, seksualitet og funksjonsevne? Bilde av Luna Andrine og Alexa fra fotoprosjektet #jegelsker. Illustrasjonsfoto: Unge funksjonshemmede/Brian Cliff Olguin.

3. Hvordan håndtere normer for kjønn, seksualitet og funksjonsevne?

Her lærer du om normer for kjønn, seksualitet og funksjonsevne og hvordan disse påvirker seksuell helse.

Publisert 14. november 2018

Skrevet av Anette Remme

Læringsmål

  • Kjenne til de viktigste normene som påvirker seksuell helse
  • Forstå hvordan normer påvirker seksuell helse
  • Kjenne til og kunne anvende normkritikk
  • Forstå hvordan kjønn kan påvirke seksuell helse

I filmen møter du Annette Solberg, rådgiver ved Likestillingssenteret på Hamar. Hun snakker om normer og normkritikk.

Normer for kjønn, seksualitet og funksjonsevne

Normer kan forklares som uskrevne regler. For å forstå hvordan normer påvirker vår seksuelle helse er det viktig å kjenne til følgende normer:

Kjønnsnormen: antakelsen om at alle opplever seg selv som det kjønnet vi ble tildelt ved fødsel (cis-kjønnet), og at man er enten gutt eller jente.

Heteronormen: antakelsen om at alle tiltrekkes av det motsatte kjønn og ønsker seg én fast partner.

Funksjonsnormen: antakelsen om at kroppen må fungere på en gitt måte for at man skal kunne delta i samfunnet og leve et godt liv.

Hver dag omgir vi oss med normer. Mange normer hjelper oss til å samhandle og fungere som samfunn, for eksempel å stille seg bakerst i en kø. Andre normer gir de som bryter dem en opplevelse av å stå utenfor. For eksempel personer som får angst av sosiale settinger andre forventer at alle liker.

Normer forteller oss om hvilke forventinger andre har til oss. Derfor kan normene påvirke valgene vi tar i tilknytning til seksuell helse. Dersom vi bryter sentrale normer for identitet eller vår rolle i samfunnet, kan vi bli møtt med negative sanksjoner.

Jeg går en del med krykker istedenfor rullestol, og erfaringsvis er det litt lettere å ha en normal samtale med folk da. Derfor velger jeg krykker forholdsvis ofte, fordi jeg opplever å bli tatt litt mer på alvor.

– Mann (27 år), ryggmargsbrokk og hydrocephalus

Kjønn og funksjonsnedsettelser

Det kan være utfordrende for alle å finne ut av egen kjønnsidentitet, kjønnsroller eller hvilke kjønn vi tiltrekkes av. Ungdom med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom kan oppleve å ikke bli møtt med forventinger knyttet til kjønn fordi omverden bli mer opptatt av diagnosen.

Studien «Kjønn i forskning om funksjonshemming. En litteraturstudie», viser at kjønn og funksjonsnedsettelser sjelden blir forstått i sammenheng med hverandre. Derfor er det behov for å utfordre ideen om at funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom spiller en større rolle i menneskers liv enn kjønn og seksualitet. Hvilke deler av identiteten som tar størst plass, er svært individuelt.

Det kan være nyttig for ungdom å reflektere over ulike måter å være kvinne og mann på. Særlig guttene vi intervjuet knyttet identitetsspørsmål opp til kjønn. En beskrev det som en avmaktsfølelse når han ikke oppfyller normene for maskulinitet. Mange av jentene var opptatt av hvordan kroppen ville tåle graviditet og morsrollen, men noen snakket også om det å føle seg nyttig i hjemmet eller å føle seg sexy.

Når du ikke har mulighet til å trimme beina til å bli sterk, trimmer du huet. Bedre å være han smarte i rullestol enn bare han i rullestol. Så mitt selvbilde har vært bundet til kunnskap.

– Mann, muskelsykdom

Jeg tror aldri jeg har opplevd særlig av gutter som snakker om ereksjonsproblemer, men det er jo kjent at man kan få det av epilepsimedisiner og flere andre medisiner også. Det er kanskje jenter som snakker mest tross alt.

– Lege på barneavdeling

Normkritikk

Et verktøy for å endre holdninger er å bruke normkritikk. Ved å dekonstruere normer kan vi vise at det man tar for gitt om en person ikke alltid stemmer. De aller fleste mennesker bryter normer og skiller seg ut på minst et område, men likeså har vi alle noen styrker og privilegier.

Normkritikk handler om å bli bevisst på hvordan vi blir stilt ovenfor, og stiller andre ovenfor, forventinger i hverdagen. Det handler om å gjenkjenne de normene som kan hindre inkludering, og å reflektere over måter å handle på som vil gi flere mulighet til å delta.

Gjennom å bli normkritiske kan vi bidra til å normalisere mangfold. Det er for eksempel mange måter å uttrykke kjønn og kjærlighet, eller å organisere en familie og følge opp foreldreansvar.

Derfor er det viktig å veilede på en sånn måte at du hjelper unge til å finne ut hva som fungerer for nettopp dem. Det finnes ingen fasit. Personene som bryter normer kan lære oss hvordan vi kan flytte grenser og utvikle samfunnet til det bedre.

Jeg tror det viktigste er at man ikke kjører seg fast i noe som helst mønstre eller forestillinger om hvordan det skal være. Det er da man misforstår og er ekskluderende.

– Jordmor ved helsestasjon for ungdom

Jeg prøver å ta opp det på en naturlig måte – ´har du sex med gutter eller jenter?´

– Fastlege

Vi anbefaler også:

Refleksjonsspørsmål:

  1. Nevn tre funksjonsnormer som du møter på i din hverdag. Det kan være antakelser du ofte gjør når du møter nye mennesker eller antakelser andre ofte har om deg.
  2. Kjønnsnormen: Hva er maskulint og feminint? Påvirker funksjonsevne kjønnsrollene våre?
  3. Heteronormen: Hvordan tenker du det er å være skeiv og ha nedsatt funksjonsevne?
  4. Hvordan kan du være normkritisk i praksis i din arbeidshverdag?