9. Hvordan sette grenser for seg selv og andre?

Læringsmål:

• Kunne definere grensesetting, krenkelser og overgrep.
• Forstå at alle mennesker har en seksualitet og dermed intime grenser. Disse grensene er forskjellige fra person til person.
• Få noen tanker om hvordan du kan hjelpe ungdom til å finne et språk for grenser.

I denne filmen møter vi Margrete Wiede Aasland, sexologisk rådgiver, pedagog og forfatter av flere bøker om seksualitet. Hun forklarer hva grensetting betyr i praksis og hvordan det påvirker oss.

Ungdom trenger et språk om seksualitet

#MeToo-kampanjen har vist oss hvor viktig det er med kunnskap og bevisstgjøring om grensesetting. Det er viktig med lav terskel for å kunne varsle om uønsket seksuell oppmerksomhet. Ungdom med funksjonsnedsettelser er mer utsatte for overgrep og trakassering enn jevnaldrende.

Mange opplever dessuten at deres kjønnsuttrykk og seksuelle orientering blir oversett. Og opplevelsen av å bli avseksualisert, og behandlet som en kropp og ikke som et menneske kan være like ubehagelig som trakassering. På den andre siden kan LHBTI-personer oppleve mer uønsket oppmerksomhet rettet mot sin seksualitet og sitt kjønnsuttrykk enn andre.

Derfor er det viktig at seksualitetsundervisningen i skolen gir verktøy til å sette ord på egne grenser og følelser rundt kropp og seksualitet. Likeså er det viktig at helsevesenet møter disse ungdommene med åpenhet og respekt.

Hvis man er trygg på seg selv, sin kropp, kjenner godt på sine egne grenser, er det lettere å være fortrolig med andre.

– Jordmor ved helsestasjon for ungdom

Det er ofte slik at det blir lagd masse opplegg for barn [med kroniske diagnoser], at man må trene for eksempel. Det er viktig at det er lov til å si ´Nei, dette har jeg ikke noe lyst til å gjøre´.

– Ergoterapeut

Hva er grensesetting?

Alle bør få kunnskap om grensesetting slik at man lærer et språk for egne grenser. Grensesetting kan handle om samtykke for å ha sex, men det kan og handle om andre situasjoner hvor noen kommer nær vår intimgrense. For eksempel på et legekontor, på massasjebenken til en fysioterapeut eller i samhandling mellom bruker og assistent.

I alle møter med ungdom bør vi være oppmerksom på at vi alle har ulike grenser. I møte med ungdom som har en normbrytende funksjonsevne, bør vi være ekstra varsomme på å stille spørsmål om hvor grensene går. Både fordi man ikke alltid kan sette seg inn i andres situasjon, og fordi det er en større sjanse for at ungdom med funksjonsnedsettelser har opplevd grenseoverskridende adferd.

I kronikken #VilleBareHjelpe etterlyser kronikkforfatteren en bevisstgjøring rundt uønsket oppmerksomhet, som personer med synlige funksjonsnedsettelser kan ha daglige erfaringer med. Som hjelpere er det viktig at vi ikke blir overivrige, men at vi spør den vi møter om personen ønsker hjelp og hvordan hjelpen er ønsket.

En lege hadde sagt til en jente at ´oi, så fine pupper du har´ når du skulle undersøke ryggen. [...] Det handler om å opptre med varsomhet, her er det mange som trenger mer kompetanse.

– Helsesøster på helsestasjon for ungdom

Det å ha vært så synlig kan føre til ulike reaksjoner, ovenfor det der å vise kroppen sin.

– Rådgiver ved et kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Film ressurs: Hva betyr egentlig samtykke?

Filmen forklarer grensesetting på en enkel måte, og er fin å bruke i undervisning. Spill den av under eller åpne i YouTube.

Hvorfor skal vi snakke om seksuelle krenkelser og overgrep?

Barn og unge med funksjonsnedsettelser, særlig de med sansetap, er ekstra utsatt for overgrep og krenkelser. Dette er enda en grunn til at vi må skape rom for at alle får informasjonstilbud og samtaletilbud om seksualitet og grensesetting, uavhengig av funksjonsevne.

For synshemmede som ikke får med seg kroppsspråk eller hvordan det er normalt å nærme seg andres kropp er det lett å bli utnyttet, mens det for hørselshemmede kan være vanskelig å formidle grensa gjennom språk.

Alle bør spørre om lov når de nærmer seg andres kropp, for eksempel «kan jeg få en klem».

For meg er det at noen gir meg en klem omtrent [like intimt] som at noen ser en annen person naken. Når man har et stort assistansebehov er ikke kroppen privat.

– Mann, muskelsykdom

Det er òg lurt å gjøre avtaler som kan gi rom for at ungdom vi jobber med kan være med å styre egen hverdag og få tid til privatliv, selv om de er under behandling.

Da jeg var innlagt sist, sa vi [hun og kjæresten] selv ifra om vi ønska å ha en kveld for oss selv. Vi ba om to timer der de [sykepleierne] bare kom hvis vi ringte på.

– Kvinne (26 år), ervervet, progredierende diagnose

Vi anbefaler også:

• Nye retningslinjer om vold og overgrep mot barn og unge med funksjonsnedsettelser – Bufdir
• #Jegerher – en kampanje av Redd Barna
• Nok Norge (forebygger seksuelle overgrep)
• LNU Trygg organisasjon
• Jeg vil vite – e-læringsverktøy
• «Hvordan få trygghet i en kropp som trenger hjelp? – Personer med funksjonsvariasjon sine fortellinger om møter med hjelpeapparatet etter seksuelle overgrep» masteroppgave av Ingrid Thunem

Refleksjonsspørsmål:

1. Hvordan kan du på en enkel måte forklare ungdom hva som er et samtykke til seksuelle handlinger og nærhet?
2. Hvilke situasjoner møter du i din hverdag hvor du kan møte på andres grenser, og hvor du kan be om samtykke?
3. Hva kan du gjøre for å få et mer avklart forhold til din egen seksualitet og dine grenser? Slik at du kan være tryggere i møte med andres utfordringer med seksualitet og grensesetting.