Prosjektlogo: 4. Hvordan snakke med ungdom med funksjonsnedsettelser om seksuell helse?

E-læringsverktøyet Sex som funker

Kvinne ligger i en seng og ser mot kamera. Foto.

– Mange tror at jeg ikke kan ha sex og at jeg ikke har en seksualitet på grunn av rullestolen. Men jeg bryter ned de fordommene ved å være fullstendig åpen om slike temaer, forteller Sally, fra fotoprosjektet #jegelsker. Illustrasjonsfoto: Unge funksjonshemmede/Brian Cliff Olguin.

4. Hvordan snakke med ungdom med funksjonsnedsettelser om seksuell helse?

Her lærer du om hvordan du kan få til gode samtaler med ungdom om seksuell helse.

Publisert 14. november 2018

Skrevet av Anette Remme

Læringsmål:

  • Bli trygg på at du som helsepersonell eller lærer kan bidra til trygge rammer rundt seksualitet, kropp, selvbilde og relasjoner.
  • Vite hvordan du kan åpne opp for samtaler om seksuell helse og trygge de du snakker med.
  • Bli trygg på hvordan du kan veilede ungdom til å finne riktig informasjon.

I denne filmen møter du ungdommene Synne Wiberg, Nikolai Raabye Haugen, Nikita Amber Abbas og Ingebjørg Larsen Vogt, som forteller om hvilke forventninger de har til helsepersonell når de stiller spørsmål om seksuell helse. Helsesøster Ingun Wik og sexologisk rådgiver Yvonne Dolonen gir sine råd til hvordan man kan møte ungdom på en god måte.  

Hva vil ungdom med funksjonsnedsettelser vite om seksuell helse?

Som ungdommene i filmen over forteller, ønsker ungdom med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom å få samme informasjon om seksualitet som andre. Ofte har de også noen tilleggsspørsmål fordi de ikke kan sammenligne seg med venner på alle områder. De er opptatt av å få informasjonen fra fagpersoner som ser dem og bryr seg om dem.

Jeg hadde et vanskelig forhold til meg selv, min egen kropp og seksualitet som ny-diagnostisert. Sex er utrolig kroppslig, det blir på en måte ytterpunktet av frykten for å konfrontere sin egen kropp.

– Mann (30 år), multippel sklerose (MS)

Mannen bak sitatet over fortalte en historie om å stenge av kontakten med egen seksualitet fordi det ble vanskelig å forholde seg til en kropp som plutselig var kronisk syk og ikke fungerte som før. Han fortalte også om den viktige samtalen med en kontaktsykepleier som tok seg tid til å lytte og gi han rom til å begynne å jobbe med forholdet til egen kropp, helse og seksualitet. Det gikk to år før noen i helsevesenet oppdaget hva den fysiske sykdommen gjorde med den psykiske og seksuelle helsen hans.

Samtidig forteller ungdom med medfødte funksjonsnedsettelser og kroniske diagnoser at de aldri har blitt spurt om de ønsker slike samtaler om «å leve med» eller om seksualitet. Mange opplever at det stilles andre forventninger til dem enn til jevnaldrende.

Ungdommer som er intervjuet i forbindelse med Sex som funker forteller at de møter helsepersonell som antar at de ikke er opptatt av relasjoner, følelser og sex. Noen blir så vant til å bli behandlet slik at de heller ikke har forventinger om å kunne snakke åpent om hvordan de har det.

Blant de som våger å ta opp spørsmål om seksualitet forteller noen om erfaringer med at disse blir bagatellisert eller at man blir avvist. Ungdommene opplever også at de ikke får de samme spørsmålene om seksuell helse som andre og at de ikke får viktig informasjon, for eksempel om prevensjon eller om hvordan bivirkninger av medisiner kan påvirke seksualiteten.

´Bruker du p-piller?´, ´Når menstruerte du sist?´, ´Har du smerter under samleie?´. Det er helt vanlige spørsmål, men jeg ser jo på pasientenes reaksjon at de ikke har blitt spurt om det før.

– Gynekolog

Det er ingen som har spurt meg om diagnosen min og seksuell helse. Jeg er overbevist om at dette er noe som jeg må finne ut av selv.

– Mann (27 år), sjelden, synlig diagnose

En modell for sexologisk rådgivning

Man trenger ikke spesialkompetanse innen sexologi for å la pasienter være åpne om hvordan de har det og hva de lurer på om seksualitet.

PLISSIT-modellen er en modell for sexologisk rådgivning, som illustrerer behov for og tilnærming til pasienten i fire rangerte nivåer.

Grafisk illustrasjon av PLISSIT-modellen med følgende tekst: "PLISSIT er en modell for sexologisk rådgivning, som illustrerer behov for og tilnærming til pasienten i fire rangerte nivåer. Modellen er utviklet av den amerikanske psykologen Jack S. Annon og fornorsket av sexologene Elsa Almås og Esben Esther Pirelli Benestad. P står for Permission - og danner basis i informasjonspyramiden, hvor pasienten gis rom for (tillatelse til) å ta opp ulike temaer og spørsmål knyttet til sin seksualitet og seksuelle helse. LI står for limited informasjon - hvor pasienten får begrenset, tilpasset informasjon, for eksempel om hva som er normalt, endringer i seksuell lyst, følger av svangerskap og medisinbruk m.m. SS står for specific suggestions - hvor pasienten får spesifikke råd som er faglig begrunnede. IT står for Intensive Therapy - hvor komplekse problemstillinger som kjønnsidentitetstematikk, følgetilstander etter overgrep m.m behandles. Grafikk.

PLISSIT-modellen er utviklet av den amerikanske psykologen Jack S. Annon og fornorsket av sexologene Elsa Almås og Esben Esther Pirelli Benestad.

Du kan velge å være på første trinn i PLISSIT-modellen og gi tillatelse til at ungdom kan snakke om seksuell helse, og samtidig sette egne grenser for hva du har kompetanse til å gi informasjon om. Det er greit å henvise videre når det er noe du ikke kan svare på, men spørsmål om seksuell helse bør ikke bli avvist eller bagatellisert slik at du påfører ungdommen følelser av skam.

Når du inviterer ungdom til å åpne seg er det viktig å informere om at du har taushetsplikt. Selv om du åpner opp for å ta opp temaet må du akseptere at den du spør kanskje ikke er klar for det før neste time. Tenk gjennom ditt eget forhold til seksualitet på forhånd slik at du ikke tar med egne erfaringer og verdier inn i samtalen. Bruk et språk du er komfortabel med. Og still åpne spørsmål slik at den du skal hjelpe får fortalt sin historie uten at du legger føringer og forventninger.

Neste trinn i modellen er å gi begrenset informasjon. Det kan for eksempel være at du informerer om behandlingsformer som kan påvirke seksuell lyst, fertilitet, bevegelighet, overskudd eller konsentrasjonsevne. Eller at du forteller om hvor det er mulig å finne informasjon om seksuell helse.

På trinn to er det ditt ansvar å fortelle om utfordringer som er vanlige, uten at du behøver å tilby inngående samtaler om temaet. Det som er viktig er å gi informasjon og tilby muligheten for at du kan henvise til for eksempel en sexolog, psykolog eller en ergoterapeut. Du kan også dele nyttige nettsider som gir informasjon og anonym veiledning via chat.

For å være på trinn tre og fire i PLISSIT-modellen bør du ha videreutdanning innen klinisk sexologi eller sexologisk rådgivning.

I trinn tre går man inn i situasjonen til den enkelte og diskuterer seksuell funksjon for å finne konkrete råd og hjelpemidler.

I trinn fire gjør man tiltak for å behandle seksuell dysfunksjon, fertilitetsproblemer eller psykiske problemer som følger av seksuelle utfordringer eller trakassering og overgrep.

Jeg presenterer meg og forteller om bakgrunnen min, og gir de litt sånn tillatelse om at her kan man altså snakke om det, da kommer det ofte.

– Ansatt i habiliteringstjenesten, med videreutdanning i sexologi og funksjonshemming

Man må spille med åpne kort ovenfor ungdommen – ´det er så flott at du vil ta opp dette med meg, at du har den tilliten, men jeg kjenner meg litt sånn usikker på, men det skal jeg prøve å finne ut av´.

– Helsesøster på helsestasjon for ungdom

Tips til gode møter med ungdom med nedsatt funksjonsevne

Basert på de unges erfaringer med funksjonsevne og seksualitet, har vi laget tips til gode møter med ungdom med nedsatt funksjonsevne. Det viktigste er å huske at ungdom er ungdom, og at alle ungdommer skal behandles likt.

Tipsene til gode møter med ungdom om funksjonsevne og seksualitet finner du her.

Det er veldig vanskelig å si noe generelt om hva folk burde forstå og vite når de møter meg, men de bør bare spørre egentlig. Og være åpen for hva svaret kan være.

– Kvinne (22 år), Ehlers Danlos Syndrom

Vi anbefaler også:

Refleksjonsspørsmål:

  1. Hvorfor skal helsepersonell og lærere ta opp temaet seksuell helse?
  2. Hvilket nivå er du på i PLISSIT-modellen?
  3. Hva kan du gjøre for å få tillatelse til å snakke om seksualitet og for å gjøre det til en trygg opplevelse for ungdom?
  4. Hvilke organisasjoner og aktører i helsevesenet kjenner du, som kan gi råd og informasjon om seksuell helse?