Prosjektlogo: 10. Hvordan kan jordmor hjelpe funksjonshemmede som ønsker familie?

E-læringsverktøyet Sex som funker

Et kjærestepar i omfavnelse på en seng. Foto.

Det kan være sårt å leve med en usikkerhet knyttet til hvordan det er å få barn når man selv har en kronisk diagnose. Dette kapittelet handler om hvordan jordmødre eller andre i helsepersonell kan gi støtte og svar på spørsmål om reproduktiv helse. Illustrasjonsbilde av Luna Andrine og Alexa fra fotoprosjektet #jegelsker. Foto: Unge funksjonshemmede/Brian Cliff Olguin.

10. Hvordan kan jordmor hjelpe funksjonshemmede som ønsker familie?

Her lærer du om hva en jordmor kan hjelpe funksjonshemmede som ønsker familie med.

Læringsmål:

  • Kunne definere reproduktiv helse og rettigheter.
  • Vite at en jordmor kan gi råd til kvinner som bekymrer seg for hvordan en graviditet eller det å bli foreldre kan påvirke helsen eller motsatt.
  • Forstå noen eksempler på bekymringer kronisk syke kan har rundt det å få barn.

Tone Moksnes er jordmor for revmatikere på St. Olavs hospital i Trondheim. Hun er også videreutdannet som sexologisk rådgiver og deler i filmen sin erfaring med å veilede revmatikere om seksuell og reproduktiv helse.

Reproduktiv helse og rettigheter

Reproduktiv helse og rettigheter handler om vern mot sykdommer, tilgang på prevensjonsmidler og kvinners rett til å gjennomføre svangerskap og fødsel slik de selv ønsker. Det henger selvsagt også tett sammen med rettigheten nevnt under kapittelet om seksuell helse, nemlig retten til selv å velge om, med hvem og når man ønsker barn.

For de av oss med nedsatt funksjonsevne kan temaet reproduktiv helse være ekstra sårt fordi vi kan ha ekstra usikkerhet knytte til spørsmål rundt graviditet og det å bli foreldre, men også fordi vi møter innvendinger fra andre på hvilket valg vi bør ta. Flere av informantene i Sex som funker har fortalt om både familiemedlemmer, helsepersonell og fremmede som har meninger om hvorvidt de bør få barn.

Alle har rett til tilgang på informasjon om reproduktiv helse, og til å ta egne beslutninger om egen reproduktiv helse.

Alle tar utgangspunkt i at du ikke skal få barn når de ikke tar opp den samtalen.

– Kvinne (26 år), ervervet, progredierende diagnose

Det er jo et av hovedtemaene for mange, ´kan jeg få barn?´, ´vil barna mine få det samme?´ Familier og venner rundt deg er nok mer fordømmende i den forbindelse. Vi er saklige og ser muligheter.

– Rådgiver ved et kompetansesenter for sjeldne diagnoser

´Jeg klarer jo ikke å ta vare på et barn´, sa hun selv. Man må være ydmyk og var når man skal snakke om de tingene.

– Lærer

Eksempler på utfordringer

Sett bort fra utfordringen med forhåndsdømming, er det også mange med kroniske diagnoser som trenger veiledning til å finne svar på viktige spørsmål knyttet til reproduktiv helse. Det kan for eksempel dreie seg om genetikk og arv, sannsynligheten for å videreføre en diagnose, hvordan man kan oppdage dette og hvordan man i så fall vil bli fulgt opp.

Andre kan være opptatt av hvordan kroppen vil håndtere en graviditet eller rollen som foreldre. Flere er bekymret for symptomøking, og for hvilken behandling det er mulig å få under graviditeten. Eller hvilke rettigheter man har til hjelpemidler og assistanse under graviditeten og i rollen som foreldre.

For noen er det viktig å planlegge graviditet fordi det ikke lar seg kombinere med behandlingen de skal gjennom. Ung kreft jobber for bedre informasjon om fertilitet fordi en kreftbehandling kan føre til situasjoner hvor det haster å ta et valg om å fryse ned egg eller sæd.

De som ikke ønsker å få barn kan ha spørsmål om hvilke prevensjonsmidler de kan bruke. Eller kanskje de ikke spør selv, men burde bli informert om faren ved å kombinere enkelte typer prevensjonsmidler med andre medisiner og behandlingsformer.

Man må ta utgangspunkt i hva slags oppfølging man skal få i svangerskapet. Og tenke på ressursene rundt personen. Hva vil være utfordrende? Hva vil du få til? Hva vil du få til med hjelpemidler? Omsorgskompetanse handler om så mye mer enn bevegelsesevne.

– Jordmor, ved Helsestasjon for ungdom

Åpne spørsmål har hjulpet meg mange ganger. Være nysgjerrig, la ungdommen fortelle sin historie bak diagnosen. Det å være genuint interessert er viktig. Være troverdig. La de føler seg sett.

– Helsesøster på VGS

Vi anbefaler også:

Refleksjonsspørsmål:

  1. Hvilke faktorer er med å avgjøre hvem som kan få barn?
  2. Hva bør man være oppmerksom på når man gir prevensjon til ungdom med kronisk sykdom?
  3. Hvordan kan man tilrettelegge for svangerskap, fødsel og foreldrerollen?
  4. Hvordan kan dere sikre at viktig informasjon om reproduktiv helse blir gitt?