– Problemet mitt er at knærne mine ikke er like lange. Da jeg hadde sex med protesen min, så ble det veldig fomlete. Ja, jeg risikerte nesten å skade noen! Derfor fikk jeg spesialdesignet en protese som jeg bruker når jeg har sex. Jeg er skikkelig fornøyd og protesen ser veldig kul ut, forteller Truls, som var med i fotoprosjektet #jegelsker. Illustrasjonsfoto: Unge funksjonshemmede/Brian Cliff Olguin.

7. Hva kan en sexologisk rådgiver hjelpe med?

Her lærer du hva hvilke spørsmål unge med funksjonsnedsettelser kan ha og hva en sexologisk rådgiver kan hjelpe med.

Læringsmål:

Vite hva en sexologisk rådgiver er.
Kjenne til spørsmål ungdom med funksjonsnedsettelser kan ha behov for å finne svar på.
Kjenne til hvor og hvordan du finner seksualtekniske hjelpemidler.

Yvonne Dolonen, sexologisk rådgiver på Sunnaas sykehus, forteller i denne filmen om hvordan hun jobber med unge funksjonshemmede i jobben som sexologisk rådgiver.

Hva er en sexologisk rådgiver?

En sexologisk rådgiver har en helsefaglig utdanning og en videreutdanning i sexologi. Sexolog er ingen beskytta tittel i Norge, det vil si at hvem som helst kan kalle seg sexolog uten at dette indikerer at de har formell kompetanse eller utdanning. De to titlene som er godkjente er: Spesialist i sexologisk rådgivning – NACS og klinisk sexolog – NACS. Dette er titler som fordrer godkjenning av den nordiske sexologiforeningen, NACS, og sier at vedkommende har formell utdanning.

For å komme i kontakt med sexologiske rådgivere kan du kontakte Norsk forening for klinisk sexologi. De har laget oversikt over sexologer med godkjenning fra NACS på nettsiden finnensexolog.no. Du kan kontakte disse for å få foredragsholdere til ungdomsorganisasjoner eller til en ungdomsgruppe du jobber med, eller for å henvise til terapi.

Sexologiske rådgivere kan jobbe ved helsestasjoner (for eksempel Sex og samfunn), sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner, sjeldensentre og i habiliteringstjenesten. Det kan være lurt å sende en henvendelse til spesialisthelsetjenesten som er mest relevant for ungdommen du ønsker å hjelpe og spørre om de har en sexologisk rådgiver.

I tillegg til å henvise til sexologiske rådgivere, kan man henvise til for eksempel ergoterapeuter og fysioterapeuter for spørsmål om seksualtekniske hjelpemidler. Eller gynekologer og jordmødre for spørsmål om reproduktiv helse. Noen ganger er det eksperter på den konkrete diagnosen som har best forutsetninger for å bistå, som i eksemplet med nevrologen under, men mange ønsker i tillegg samtale med en sexologisk rådgiver.

Jeg har hatt noen kvinner med nevrologiske sykdommer, og de har fått hjelp med botox mot spasmer i underlivet. Hvis det er så mye spasmer er det sikkert nevrologen sitt område.

– Gynekolog

Veldig mange strever med å ha nok overskudd. Sexlysten blir endret som følge av at man er veldig sliten. I mange partnerskap kunne kanskje en sexolog vært et hjelpemiddel på veien til det å få bedre kommunikasjon i seksuallivet sitt også.

– Mann (30 år), multippel sklerose (MS)

Seksuelle problemer

Under er en oversikt over noen av symptomene våre informanter har fortalt om som kan påvirke deres seksuelle helse. For mer diagnosespesifikk informasjon anbefaler vi til nettsidene til de ulike diagnoseorganisasjonene.

Utmattelse og konsentrasjonsvansker
Nedsatt lyst
Kroniske smerter
Tung pust
Nedsatt motorikk (for eksempel i hendene)
Spasmer
Inkontinens
Tørre slimhinner
Nedsatt følsomhet
Depresjon
Ereksjonsproblemer
Lubrikasjon, ikke nok fuktighet
Nedsatt fertilitet eller sterilitet
Sen pubertet
Varme og kuldeintoleranse

Seksualtekniske hjelpemidler

Seksualtekniske hjelpemidler kan være mye forskjellig. Mange har nytte av produkter som er lett tilgjengelige i ulike forretninger for eksempel glidemiddel, penispumpe eller ulike typer vibratorer. Dette er produkter som sexologiske rådgivere og kliniske sexologer kan veilede om.

Gjennom NAV hjelpemiddelsentral kan man henvise slik at pasienten får refusjon for seksuelle hjelpemidler. Medlemmer av folketrygden kan få refundert utgifter til seksualtekniske hjelpemidler ved dårlig eller ingen seksuell funksjonsevne i minst 2 år grunnet sykdom eller skade. Lege må bekrefte at det seksualtekniske hjelpemidlet er nødvendig for å bedre den seksuelle funksjonsevnen.

Andre hjelpemidler kan man få gjennom en ergoterapeut, fysioterapeut eller andre spesialister på konkrete diagnoser. Det kan for eksempel være man trenger hjelp for bedre liggestilling, gjør det lettere å komme seg til og fra senga, hjelpemidler i dusj, hjelpemidler til å komme seg i ulike posisjoner eller gjøre ulike bevegelser.

Ny veileder i oktober 2020

Unge funksjonshemmede og Likestillingssenteret har laget en veileder om seksualtekniske hjelpemidler. I den forbindelse har vi i oktober 2020 lagt til et nytt kapittel (nr 12) om seksualtekniske hjelpemidler hvor du kan lese en kort oppsummering og laste ned veilederen.

´Hvis jeg har for korte hender, hvordan går det an å gjøre det for å nå fram´, for eksempel. [...] Det er slik vi ergoterapeuter er vant til å tenke. ´Hvor stopper det opp?´

– Ergoterapeut

Har jeg vondt i ryggen legger vi [hun og kjæresten] en pute under. Sånne ting. Plutselig får jeg krampe i en muskel som gjør at jeg må strekke ut. Det kan bli ganske komisk.

– Kvinne (24 år), fibromyalgi

Jeg vet blant annet at de som har gynekologisk kreft, har hatt behov for seksualtekniske hjelpemidler.

– Jordmor ved helsestasjon for ungdom

Vi anbefaler også:

Refleksjonsspørsmål

Hva er en sexologisk rådgiver?
Hvilke utfordringer kan påvirke seksuelle helse?
Hvordan kan du hjelpe ungdom til å finne seksualtekniske hjelpemidler?

E-læringsverktøyet Sex som funker