1. Hvordan er det å være ung med en funksjonsnedsettelse?

Læringsmål:

• Se et eksempel på hvordan funksjonsnedsettelse kan påvirke seksuell helse, ved å høre litt mer om å være ung og leve med et sansetap.
• Forstå hva funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom kan være.
• Få et innblikk i hvordan ungdomstiden kan påvirkes av at man lever med en funksjonsnedsettelse.

I filmen forteller Martin Berhovde fra Norges Døveforbunds Ungdom om hvordan det kan være å leve sansetap og hvilke konsekvenser dette har for kommunikasjon. Det kan gi utfordringer i relasjon til andre eller gjøre det nødvendig med tilrettelegging av informasjon om seksuell helse.

Funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom

Funksjonshemning oppstår når det er et gap mellom et individs forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon. Funksjonshemning er ikke en individuell egenskap, men et forhold eller en situasjon som kan oppstå i individets møte med samfunnet/de fysiske omgivelsene.

En funksjonsnedsettelse viser til tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. Dette kan eksempelvis dreie seg om nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon eller ulike funksjonsnedsettelser på grunn av allergi, hjerte- eller lungesykdommer. Begrepet funksjonsnedsettelse er synonymt med nedsatt funksjonsevne eller redusert funksjonsevne.

En funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom kan være alt fra alvorlig sykdom, til plager man lever gode liv med. De kan være synlige, usynlige, medfødte og ervervede. Noen er sjeldne og opplever utfordringer med å få gode behandlingstilbud eller med å bli trodd. Andre har diagnoser som er velkjente og som det kanskje finnes god tilrettelegging for.

Det er viktig å huske er at funksjonsnedsettelser ikke alltid er synlige. Til sammen er det mange av oss som har en form for kronisk plage som vi må tilrettelegge hverdagen etter.

Identitet og selvbilde

Noen av ungdommene vi har intervjuet forteller at kronisk sykdom og funksjonsnedsettelser preger selvbildet og selvtilliten. For de fleste ser dette ut til å variere i perioder.

Ofte er det verst i tenårene, og med god støtte kan man bli tryggere når man får sortert følelsene rundt identitet.

Mange unge med funksjonsnedsettelser opplever en fase hvor de lærer å skille mellom kroppen, funksjonsnedsettelsen og identiteten. Man er mer enn diagnosen.

Denne erfaringen kan for noen gi en styrket selvfølelse fordi man kjenner sine egne styrker og grenser, mens det for andre kan gi en usikkerhet som varer inn i voksenlivet.

Selv om to ungdommer har samme funksjonshemminger, kan de ha helt forskjellige utfordringer. Derfor så må du møte den enkelte.

– Helsesøster på helsestasjon for ungdom

Tenårene mine var ensomme. Det er vel da mange begynner å tenke på dette som handler om seksualitet.

– Mann (27 år), ryggmargsbrokk og hydrocephalus

Ungdomstiden

Ungdom er ikke en ensartet gruppe, men de har felles utfordringer som andre ikke har.

Ungdomstiden er en viktig overgangsfase hvor man blir mer selvstendig, samtidig som kroppen og identiteten er i utvikling. Mange velger utdannelse, flytter hjemmefra, søker jobb og de fleste begynner å kjenne mer på seksuelle følelser.

Unge med nedsatt funksjonsevne kan oppleve dobbel belastning fordi de i tillegg må ta et større ansvar for egen helse og behandling, kanskje også for avtaler med NAV eller andre instanser.

Man er påvirkelig for kroppsidealer som ung og det er ikke alltid mulig å leve opp til forventninger om utseende eller funksjonsevne. Det er viktig å være bevisst på at forventningene til seksualitet, kropp og sosial deltakelse er ganske smalt definert. Sosiale medier og massemedier, for eksempel tv og filmer, bidrar også til dette.

I prosjektet Sex som funker har mange ungdom med kroniske diagnoser og funksjonsnedsettelser uttrykt et savn etter personer å identifisere seg med i TV og underholdning. Hvor mange ganger har du for eksempel sett en film med en funksjonshemmet karakter uten at funksjonshemmingen var i fokus, men kanskje heller en forelskelse?

Vi anbefaler også:

• Lyden av CP – en podkast laget av CP-foreninga
• Ung i helsevesenet? – Unge funksjonshemmedes brosjyre om ungdomshelse
• #Ungdomshelsestrategien – regjeringens strategi for ungdomshelse 2016–2021
• Ahus sitt arbeid med ungdomshelse og ungdomsråd

Refleksjonsspørsmål

1. Hva kjennetegner ungdomstiden?
2. Og hva kjennetegner ungdomstid for personer med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom?
3. Hvorfor føler noen at de ikke kommer til å få en kjæreste?
4. Hvorfor er det viktig å tilrettelegge for gode informasjonstjenester om seksuell helse til ungdom med sansetap eller andre former for nedsatt funksjonsevne?