E-læringsverktøyet Sex som funker
– En utfordring er at mange blir så usikre når de møter meg. Jeg føler at jeg må være så mye Marianne, for at de skal se meg og ikke rullestolen min. Jeg tror mange tenker at de må være veldig forsiktige med meg, men det trenger de jo ikke. Jeg er jo ung!, forteller Marianne som var med i fotoprosjektet #jegelsker. Foto: Unge funksjonshemmede/Brian Cliff Olguin.
5. Hvordan kan du skape et seksualvennlig miljø på arbeidsplassen?
Her lærer du om hvordan du kan skape et seksualvennlig miljø på arbeidsplassen.
Læringsmål:
- Forstå hvordan miljø påvirker ansatte, ledelse og brukere, og potensielt hindrer åpenhet.
- Lære hva som skaper et åpent miljø for å jobbe med seksuell helse.
- Få ideer til hvordan du kan få med kollegaer og ledelse på laget.
I denne filmen møter vi flere av fagpersonene som har bidratt til e-læringskurset (Yvonne Dolonen, Marianne Støle-Nilsen, Ingun Wik, Annette Solberg og Margrete Wiede Aasland). De deler tanker om hvordan de samarbeid med andre fagpersoner, kunnskap og åpenhet i arbeidsmiljøet gjør det lettere å jobbe med seksuell helse.
Hvorfor kvier helsepersonell seg for å snakke om seksualitet?
Mangel på kunnskap og et seksualvennlig miljø kan gjøre det vanskelig for både helsepersonell og ungdom å ta opp temaet seksuell helse.
Her følger noen av sitatene vi samlet fra fagpersoner som synes seksualitet var et vanskelig tema å jobbe med.
Det var ei som sa til meg ´når du begynte her var det sånn at folk satt og rødmet alle sammen når dere snakket om et eller annet om seksualitet´.
– Rådgiver med ansvar for seksuell helse
Jeg tror ofte at det kan handle om andre kollegaer og kulturen på arbeidsplassen. Det er ikke greit å være den ene personen, ´hun sexdamen´, eller noe sånt. Det er jo innmari trist at man ikke blir tatt seriøst faglig.
– Ansatt i habiliteringstjenesten, med videreutdanning i sexologi og funksjonshemming
Hvis pasienten ikke tar opp temaet selv. Da blir det vanskelig. Det emnet der er veldig sårbart for noen. (...) I min tid var det veldig tabu. Jeg vet ikke hvor åpne ungdom er i dag.
– Sykepleier ved barneavdeling
Det er sykepleiere som har lang erfaring, og det er noen sykepleiere som har veldig lite erfaring, sånn som meg, som ikke føler at de helt klarer å spørre om de tingene. Noen ganger har jeg spurt mine kolleger ´Hvordan har du klart å si til ungdommen at de skal ta sædprøve?´
– Sykepleier ved barnekreftavdeling
Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta det opp, liksom, det er vanskelig å ta opp det her med selvfølelse i forhold til seksualitet. Konkrete spørsmål er lettere.
– Lege på barneavdeling
Seksualvennlig miljø
Både ledelsen og ansatte ved helseinstitusjoner og skoler kan bidra til et arbeidsmiljø med åpenhet om og kompetanse på seksuell helse.
Et seksualvennlig miljø synliggjør at det er greit å snakke om sex, seksualitet og seksuelle problemer som tema. Dette øker sjansen for at ungdom tør å presentere problemer av seksuell karakter og for å avdekke eventuelle overgrep.
Et seksualvennlig miljø kan innebære:
- At det formidles at her kan man snakke om seksualitet.
- At personalet er bevisst egne holdninger til seksualitet.
- Brukere som opplever det trygt å være åpne om sine seksuelle problemer.
- Respekt for brukerne uansett deres syn på seksualitet.
- Bøker, brosyrer eller plakater med informasjon er synlig tilgjengelig.
Nettverk og erfaringsutveksling
Nettverk med andre i samme yrkesgruppe og utveksling av erfaringer på tvers av institusjoner kan være til inspirasjon og støtte. Dette har for eksempel Habiliteringstjenesten fått til gjennom NFSS – Nettverk: funksjonsnedsettelser, seksualitet og samliv. Nettopp fordi det mange steder er få med kompetanse om seksuell helse er det en styrke å treffe kolleger andre steder i landet og samles til felles konferanser.
Ofte finner vi ildsjelene for kunnskap og åpenhet om seksuell helse blant ansatte i skole- og helsevesenet, men det er viktig å holde ledelsen ansvarlig. Kompetanse om seksuell helse bør anerkjennes og verdsettes, stillinger for å følge opp ungdomshelse og seksuell helse bør opprettes.
Det bør settes av midler til kompetanseheving og utarbeides gode overgangsrutiner for ungdom i helseforetak. De som samarbeider med forskningsmiljøer kan gjøre en stor forskjell i å bidra til mer kunnskap om kjønn, seksualitet og funksjonshemming.
Lokalt på din arbeidsplass kan du gjerne ta initiativ til å diskutere seksuell helse på interne møter. Vi har samlet refleksjonsspørsmålene i dette e-læringsverktøyet i en PDF slik at du kan bruke disse som utgangspunkt for diskusjon. Dere kan òg se en av filmene i verktøyet som utgangspunkt for diskusjon.
I habiliteringstjenesten har man noe som heter en prioriteringsveileder. Der skal man ha kompetanse på seksualitet.
– Sexologisk rådgiver
Det kan være aktuelt med et kurs fra Rosa kompetanse til lærerstaben. Eller den lokale superbrukeren til Sex og politikk eller nettverket til Sex og samfunn kunne være gode ting å peke aktuelle læreren til.
– Lærer på VGS
Fastlegeordningen tilbyr kontinuitet. Den kontinuiteten skaper etter hvert en relasjon. Det skaper trygghet, og en mulighet for å være åpen.
– Fastlege
Vi anbefaler også:
- Film med Marianne Knudsen – laget av Innenfra
- Nettressurs og årlig konferanse med NFSS Nettverk: funksjonsnedsettelser, seksualitet og samliv
- Kurs hos Rosa kompetanse for skole og helsevesen
- Kurs, den årlig nasjonale konferansen om seksuell og reproduktiv ungdomshelse HFU-dagene og mulighet for hospitering hos Sex og samfunn
- Kurs hos Likestillingssenteret på Hamar
- Sex, tabuer og fordommer – Unge funksjonshemmedes brosjyre med tips til organisasjoner om å komme i gang med arbeid om seksuell helse
Refleksjonsspørsmål:
- Hva kan gi deg et arbeidsmiljø hvor du åpent kan diskutere seksuell helse med kolleger?
- Hvem har ansvaret for å skape et seksualvennlig miljø på din arbeidsplass? Og hva kan du selv gjøre for å bidra til å skape et seksualvennlig miljø?
- Når har dere mulighet til å diskutere seksuell helse og øke kompetanse blant dine kolleger?
- Hvordan kan dere gjøre det trygt å være åpne for ungdommene dere møter?