Tips til hvordan helsepersonell, lærere og andre fagpersoner kan snakke med ungdom om funksjonsevne og seksualitet. Det viktigste å huske er at ungdom er ungdom og at alle ungdommer skal behandles likt.
Still spørsmål om livet generelt, ikke bare om diagnosen. Vis interesse og empati (ikke sympati).
Det er antakelig det normale for den du snakker med. Noen synes det er greit og andre synes det er tøft.
Mange faktorer er avgjørende for hvordan man har det, for eksempler nettverket man har rundt seg, hvorvidt man er i jobb eller studerer, hvor man bor, om man har nok assistanse osv.
Snakk heller om at vi alle utfordrer ulike normer og at de fleste føler seg annerledes en gang i løpet av livet. Man er ikke diagnosen sin, men man kan ha en kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse og oppleve hindringer i møter med ulike normer eller mangel på universell utforming.
For eksempel: «har du funnet informasjon om seksuell helse på internett? Vil du at jeg skal vise deg?» (ung.no, ungefunksjonshemmede.no, ungdomstelefonen.no ++), «hvis du vil snakke om seksualitet og relasjoner og sånt kan du spørre meg», «hvis du trenger seksualtekniske hjelpemidler kan jeg søke Nav om støtte for deg».
Selv om du ikke er ekspert kan du lytte og være en samtalepartner. Altfor ofte resulterer en avvisning («haha, du spør om mye rart») i at ungdommen ikke spør igjen.
Vis at du er interessert, villig til å lære, villig til å undersøke hva ungdommen trenger i samarbeid med ungdommen.
Det er viktig å finne ut hvilke ord det er naturlig for deg å bruke sånn at du fremstår naturlig og avslappet. Det er også lov til å si at «dette øver jeg meg på å snakke om fordi det er viktig».
Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuelle preferanser er like variert hos oss alle.
«Hvilket pronomen bruker du?», «hvem bor du sammen med?», «hva heter kjæresten din?», «har du nære venner kollektivet eller i nærheten?», «har du fått informasjon om seksualitet?», «vet du om du kan få barn?», «trenger du p-piller?».
For eksempel hvis noen forteller at de har en kjæreste, skal du ikke anta at det er det motsatte kjønn. Det er også noen som opplever at de ikke får spørsmål om graviditet og prevensjon på grunn av en funksjonsnedsettelse. De fleste setter pris på å få de samme spørsmål som andre.
Der kan man stille spørsmål om seksualitet, mental helse, utdanningsmuligheter eller hva det måtte være. Selv om ungdommen har en funksjonshemming lurer de ofte på det samme som andre ungdom.
Dersom en ungdom bor på en liten plass med få hjelpetilbud eller har blitt avvist, kan man hjelpe til med å undersøke om det finnes fagpersoner andre steder i landet som de kan få prate med via telefon eller internett.
Det kan være et godt råd å kontakte brukerorganisasjonene dersom ungdommen savner å komme i kontakt med andre i lignende situasjon, eller trenger informasjon om den spesifikke diagnosen.
Tipsene er basert på intervjuer med ungdom med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom. Intervjuene er samlet i rapporten Sex som funker – unges erfaringer med funksjonsevne og seksualitet.
Ungdom med positive følelser for egen kropp og god kunnskap om seksualitet har ofte bedre psykisk og fysisk helse. I denne rapporten har vi intervjuet unge om deres erfaringer med seksualitet og funksjonsevne.
I Sex som funker har vi samlet kunnskap om seksuell helse for unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom og laget et e-læringsverktøy.
Her finner du ressurser fra fotoutstillingen Jeg elsker.
