8. Ta det på alvor

Elevene skal oppleve at de blir lyttet til i skolehverdagen, at de har reell innflytelse, og at de kan påvirke det som angår dem. Elevmedvirkning og samarbeid med elevene står derfor sentralt i arbeidet med et trygt og godt skolemiljø. Det er elevens subjektive opplevelse som skal være utgangspunktet når de forteller at de ikke har det bra, og ikke hvordan skolen oppfatter situasjon. Skolen skal ikke bagatellisere hva eleven opplever som krenkelser eller mobbing – se, lytt og ta eleven på alvor!

Når du får beskjed av rektor om at «nå overdriver du», når du står der og gråter og sier at du har det jævlig, da får du ikke lyst til å komme tilbake og si ifra om noe, uansett hva det skulle være.

– Kvinne, epilepsi, 30 år

Unge funksjonshemmede undersøkelse viser at flere unge med funksjonsnedsettelser opplever at de ikke blir hørt av skolen når de forteller om at de ikke har det bra eller at de blir plaget av andre. De opplever at skolen ikke tar dem på alvor, og flere føler seg mistenkeliggjort og stigmatisert i møte med skolen. Når elever er i en sårbar situasjon, er det viktig at skolen gjenkjenner og forstår, og ikke gjør sårbarhet til en stigmatiserende personlighetskarakteristikk.

Når elever med funksjonsnedsettelser opplever ubehagelige hendelser som diskriminering, utestengelse, mobbing og hatprat er det viktig at skolen gjenkjenner dette og tar ansvar, som de er pliktige til.  Det viktig å forstå at bak noen former for mobbing, trakassering eller diskriminering ligger det noe systematisk knyttet til funksjonsnedsettelser. Uten kompetanse og kunnskap kan det være utfordrende å gjenkjenne dette, fordi man ikke vet hva man skal se etter. Dette kan gjøre det vanskelig og ubehagelig å håndtere gruppebaserte krenkelser fordi man er usikker, redd for å gjøre feil, eller redd for å stigmatisere uten hensikt om å gjøre det.

Hvis en elev utsettes for mobbing, krenkelser eller hatprat kan det være lettere å fortelle om dette til en som hen har tillit til. Det er viktig at elevene føler at det er et reelt tilbud hvor de kan henvende seg til ved behov. Dialog og utvikling av empati er en viktig del av sosial læring. Derfor er det viktig å lære elevene kommunikasjon og samarbeid som gir trygghet til å si egne meninger og til å si ifra på andres vegne.

Vi gjør det vi kan for å se og hjelpe, men det er ikke alt vi har sjans til å se. Vi må få hjelp av elever for å kunne hjelpe de videre […] Noen ganger kommer vi til kort fordi vi ikke har kunnskap og ikke får informasjon tidlig nok til å kunne forebygge, men må reparere mer i ettertid.

– Rektor videregående skole, kvinne

Anbefaler også:

• Utdanningsdirektoratet sin ressurs tiltak i skolemiljøsaker.
• Læringsmiljøsenteret har flere ressurser som kan være nyttig for å forebygge, avdekke og følge opp etter mobbing.
• Dembra har en side om lærerutdanning som inneholder stoff og ressurser som kan bidra til å utvikle profesjonskompetanse i møte med fordommer, diskriminering og gruppefiendtlighet.

Hva kan du som ansatt gjøre?

• Få kompetanse på å gjenkjenne mobbing, diskriminering og hatprat mot elever med funksjonsnedsettelser. Problematikken må gjenkjennes og anerkjennes slik at det blir lettere å oppdage, håndtere og forebygge slike hendelser.
• Sett fokus på å inkludere elever med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer i eksisterende tiltak mot mobbing og hatprat.
• Snakk med elevene om psykisk helse og hvordan man har det. Læreren ser elevene og klassen hver dag, og har derfor gode forutsetninger for å bli kjent med elevenes behov og erfaringer.
• Elevene skal ha noen de kan forholde seg til, som kan henvise, støtte og hjelpe slik at de ikke må stå i de alene. Vær tilgjengelige og synlige for elevene!

Refleksjonsspørsmål

• Når har dere mulighet til å diskutere tematikk knyttet til mobbing og hatprat, og øke kompetanse blant dine kolleger?
• Mange skoler har fokus på rasisme som en del av arbeidet for å skape et godt skolemiljø. Har dere et slikt systematisk fokus på elever med funksjonsnedsettelser?
• Hva slags kompetanse og kunnskap trenger du får å kunne håndterer gruppebaserte fordommer mot elever med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom?
• Hva kan du gjøre for få elever til å føle at de blir tatt på alvor?