Prosjektlogo: 4. Identitetsbasert mobbing

Et verktøy for å jobbe med inkludering og funksjonsevne i skolen

4. Identitetsbasert mobbing

Ofte går hatprat mot personer med funksjonsnedsettelser under radaren. Her ser vi på noen grunner til hvorfor dette skjer.

Bak noen former for mobbing, trakassering eller diskriminering ligger det noe systematisk knyttet til funksjonsnedsettelser. Begrep som rasisme, sexisme og homofobi er etablert i det norske samfunn, men det mangler et ord eller begrep i det norske språk for å beskrive lignende holdninger rettet mot personer med funksjonsnedsettelser. På engelsk har de ord for dette: «ableism» eller «disablism». Unge funksjonshemmedes rapport indikerer at problematikk knyttet til krenkelser, diskriminering, mobbing eller hatprat mot personer med funksjonsnedsettelser ikke nødvendigvis gjenkjennes, og kan derfor gå under radaren.

Om mobbing

Mobbing kan ses på som handlinger som hindrer opplevelsen av å høre til, være en betydningsfull person i fellesskapet og muligheten til medvirkning. (1) Mobbing er en prosess hvor en person i en svakere eller mer sårbar posisjon, gjentatte ganger blir trakassert eller ekskludert av andre. (2)

Identitetsbasert mobbing er mobbing knyttet til gruppebaserte fordommer om nedsatt funksjonsevne, etnisitet, religion, kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og lignende. Identitetsbasert mobbing baseres på hvem man er eller oppfattes å være, og kan være et uttrykk for holdninger til en gruppe. Dette kan ses i sammenheng med diskrimineringsgrunnlag, minoriteter og gruppebaserte holdninger som kan knyttes til fiendtlighet mot en gruppe. (3)

Kilder

  1. Lund, I., Helgeland, A., & Kovac, V. B. (2017). På vei mot en ny forståelse av mobbing i et folkehelseperspektiv. Acta Didactica Norge, 11(3), Art. 5
  2. Finne, J., Roland, E. og Svartdal, F. (2018). Relational rehabilitation: Reducing harmful effects caused by bullying. Nordic Studies in Education, Vol. 38, 4-2018, pp. 352–367. ISSN 1891-5914. Universitetsforlaget.
  3. Utdanningsdirektoratet. Identitetsbasert mobbing. Hentet fra: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/mobbing-og-andre-krenkelser/identitetsbasert-mobbing/ Rasisme og andre uttrykk for gruppefiendtlighet

Unge funksjonshemmedes rapport viser at unge med funksjonsnedsettelser eller kronisk sykdom møter fordommer og opplever ubehagelige hendelser som at andre hermer etter de på en ubehagelig måte, utestengelse, baksnakking, vold og negative kommentarer på skolen relativt ofte på grunn av funksjonsnedsettelsen sin. 9 av 10 som deltok i undersøkelsen vår svarte at de trodde de opplevde negative eller ubehagelige opplevelser på grunn av funksjonsnedsettelsen sin.

Rapporten viser også at unge med funksjonsnedsettelser opplever at medelever tar kontroll over hjelpemidler og begrenser det fysiske miljøet. Eksempler kan være å ta kontroll over rullestol, ta mobilitetsstokk, flytte pulter og sette sekker i veien på gulvet så man ikke kan komme seg frem eller å bli låst inne på rom.  Noen opplever også at andre ødelegger hjelpemidlene deres som å klippe ledningen på et høreapparat eller punktere hjulene på en rullestol.

Medelever kunne kjøre meg i rullestol halvveis utenfor trappen, bare for at jeg skulle bli redd. Jeg husker også at de kunne møte meg på skoleveien hjem og helle ut skolesakene mine.

– Kvinne, Cerebral Parese, 35 år

Når krenkelser som mobbing, diskriminering og hatprat rammer personer med funksjonsnedsettelser bortforklares, bagatelliseres eller nøytraliseres ofte motivet for handlingen. Eksempler kan være at vold mot personer med funksjonsnedsettelser omdefineres som blind vold, eller at motivet for handlingen handler om kjønn eller etnisitet, og ikke funksjonsnedsettelsen. Flere unge med funksjonsnedsettelser kan imidlertid tilhøre flere minoriteter som knytter seg til for eksempel seksuell orientering, etnisitet eller religion. Vi kan snakke om at man tilhører en dobbeltminoritet. Personer med funksjonsnedsettelser som tilhøre flere minoriteter kan dermed bli utsatt for mobbing og diskriminering på flere grunnlag og i ulike kryssende kombinasjoner.

 

Film: Vår likestillingskamp med Sunniva Ørstavik, generalsekretær i Norges Handikapforbund 

Vi anbefaler også:

 

Refleksjonsspørsmål:

  • Hvilke likheter/ulikheter har diskriminering av skeive eller etniske minoriteter med diskriminering av personer med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom?
  • Hvordan kan du bidra til at elever utvikler holdninger som fremmer likestilling mellom alle grupper i samfunnet?
  • Kan du komme på noen eksempler hvor elever på din skole har blitt utsatt for mobbing eller andre ubehagelige opplevelser på grunn av en funksjonsnedsettelse?