Prosjektlogo: 7. Dialog og åpenhet

Et verktøy for å jobbe med inkludering og funksjonsevne i skolen

7. Dialog og åpenhet

Noen kan føle seg usikre på hvordan man skal forholde seg til funksjonsnedsettelsen eller den kroniske sykdommen som eleven har. Da er dialog og åpenhet viktig.

Noen kan føle seg usikre på hvordan man skal forholde seg til funksjonsnedsettelsen eller den kroniske sykdommen som eleven har. Denne usikkerheten vil ofte være helt unødvendig, det er mange uriktige myter og forestillinger om funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom. De aller fleste med funksjonsnedsettelser ønsker at andre tar direkte kontakt, og at du oppfører deg normalt og behandler dem på samme måte som alle andre elever. Det er sjeldent nødvendig å vite om alt ved sykdommen eller funksjonsnedsettelsen. Tenk på hvilken informasjon som er viktig å ha for å kunne gjennomføre aktiviteter og for at eleven skal kunne delta i det sosiale miljøet på skolen.

I en ideell verden så skulle det vært sånn at elever i ordinære klasser slo seg ned ved bordet til elever med funksjonsnedsettelser. Det foregår ikke noe mobbing eller noe, men det handler litt om utrygghet, at man er usikker. To elever går ikke og setter seg ned på bordet med de med tyngst autisme for det blir for utrygt for de tror jeg.

– Assisterende rektor videregående skole, kvinne

I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig at medelever har kjennskap til konsekvensene av den enkeltes diagnose eller funksjonsnedsettelse. Dette kan være viktig hvis en elev som har diabetes får føling eller om en elev skulle få epilepsianfall. I tillegg vil kunnskap om dette kunne være med på å redusere usikkerhet og fordommer. Åpenhet gir en bedre forutsetning for forståelse og toleranse, som kan bidra positivt ved å forhindre spekulasjoner og baksnakking.

Det kan være vanskelig og utfordrende å være åpen om diagnosen sin hvis skolemiljøet oppleves som utrygt. Dette kan føre til at det fortsetter å være mangelfull kunnskap blant medelever og ansatte, som fører til dårlige håndteringer av situasjoner, som igjen kan resultere i lite åpenhet på grunn av usikkerhet knyttet til andres reaksjoner på funksjonsnedsettelsen.

Informasjon til ansatte eller elever angående forhold knyttet til diagnoser, bør gjøres i samarbeid med eleven det gjelder. Det er fint hvis eleven selv kan ta initiativ til å fortelle om situasjonen sin. Ved å gjøre dette på premissene til den det gjelder blir det lettere å sikre at fremstillingen blir gjenkjennelig for eleven det gjelder og at de føler seg komfortabel med situasjonen. I tillegg vil man kunne unngå at det skapes avstand i relasjonen mellom elevene. Imidlertid er det også viktig å huske på å tenke på personvern siden dette ofte vil omfatte sensitive personopplysninger.

Foresatte innehar kompetanse og kan være gode støttespillere og nøkkelpersoner for både elev og skole.  God dialog og godt samarbeid med foresatte kan være en viktig faktor for å få til åpenhet på en god måte. Det kan også være en mulighet å hente innspill fra lege eller kompetansesentre.

Det er veldig viktig at medelever får kunnskap om hva det vil si å ha en funksjonsnedsettelse og konsekvensene av det og at alle må være med på å ta ansvar, ikke bare lærere, men også medelevene.

– Fagleder videregående skole, mann

Vi anbefaler også:

  • SAFO sin nettressurs Inkluderende opplæring. Her er det Informasjon og tips til foreldre som har barn med funksjonsnedsettelser i skolen. Mye av informasjonen her kan være nyttig for skolen for å skape et godt samarbeid med foreldre.
  • Utdanningsdirektoratet om personvern.
  • Partnerskap mot mobbing sin ressurs Vi deltar om medvirkning i skolen.

Hva kan du som ansatt gjøre?

  • Skap dialog, det er lov å spørre hvis man lurer på noe. Det kan være bedre å bli stilt spørsmål enn å bli unngått eller oversett på grunn av egen frykt for å spørre eller si noe feil.
  • Det ikke er alle spørsmål som er nødvendige, ønsker man ikke å svare bør det være helt greit. Tenk gjennom hvilke spørsmål du selv ville ha fått og under hvilke omstendigheter du kunne tenkt deg å svare på disse.
  • Skap gode og trygge relasjoner mellom elevene slik at de føler seg trygge på hverandre.
  • Medvirkning er viktig – skap rom for dialog med eleven det gjelder slik at man kan unngå misforståelser eller andre ubehagelige opplevelser.

Refleksjonsspørsmål

  • Hvordan kan du skape et klassemiljø med rom for åpenhet og kommunikasjon?
  • Hvordan kan du jobbe for å minimere usikkerhet knyttet til funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom blant elevene og ansatte?
  • Hvordan kan du ivareta elever sin rett til medvirkning i skolehverdagen?
  • Hvordan kan du etablere dialog og godt samarbeid med foresatte og eleven det gjelder?