3. Kritisk tenkning

Alle bærer med seg fordommer, ofte ubevisst. Mange fordommer mot personer med funksjonsnedsettelser er godt internalisert og iboende i samfunnet. Når vi tar egne fordommer som objektiv sannhet, eller avviser at vi har fordommer og overser hvordan disse fordommene kan gjøre at vi handler på måter som sårer eller begrenser mulighetene for andre, oppstår det problemer. Ved å holde fast på visse forestillinger, ender man ofte opp med å misforstå og ekskludere. Derfor er det viktig å reflektere over egne holdninger og bli bevisst på at egne erfaringer, standpunkter og overbevisninger kan være ufullstendige eller feilaktige.

Eksempelvis kan noen tenke at det er naturlig og hyggelig å gi en person med funksjonsnedsettelse ros for å være «tøff» eller «flink» fordi hen klarer å ta bussen alene. Avsender mener sannsynligvis ikke noe vondt med det, men kommentaren bygger på tanken om at personer med funksjonsnedsettelser er uselvstendige og ikke aktive borgere. Hadde vedkommende vært en hvilken som helst person ville man sannsynligvis ikke gitt ros for å ta bussen fordi det er en helt vanlig handling.

Ved å reflektere kritisk over verdier og normer kan vi få til bevisstgjøring og positiv holdningsendring. De aller fleste mennesker bryter normer og skiller seg ut på et eller flere områder, men likeså har vi alle noen styrker og privilegier. Det finnes mange ulike måter å leve på, være ungdom og uttrykke identiteten sin. Personer som bryter normer og forventninger kan lære oss hvordan vi kan flytte grenser og bidra til å normalisere mangfold. Utfordringene ungdom med funksjonsnedsettelser møter handler ofte om normer og forventninger i samfunnet, og ikke nødvendigvis om selve diagnosen. Kritisk tenkning handler om å bli bevisst på hvordan vi blir stilt ovenfor, og stiller andre ovenfor, forventninger i hverdagen. Det handler om å gjenkjenne de normene som kan hindre inkludering, og fremme handlinger gir flere mulighet til å delta.

Skolen skal sørge for at elevene øves i å opptre hensynsfullt, tenke kritisk og utvikler bevissthet om egne holdninger. Ved å være bevisst på normer som skaper andregjøring, utrygghet og utenforskap kan dette bidra til å skape trygge psykososiale skolemiljø hvor mangfold verdsettes. Det er viktig å stille spørsmål ved generaliseringer og stereotypier. Spørsmål man kan stille seg er for eksempel: «Finnes det andre måter å forstå dette på?» eller «Hvorfor oppfattes dette som naturlig? Må det være sånn?». Ofte vil svarene på disse spørsmålene være at det kunne også vært annerledes.

Vi anbefaler også:

• Restart – Riv gjerdene: Et normkritisk metodemateriale i antidiskriminerende arbeid som er laget av Skeiv Ungdom.
• Dembra har flere gode ressurser for å jobbe med holdningsarbeid og kritisk tenkning, blant annet Demokrati, medborgerskap og kritisk tenkning.
• Menneskrettighetshåndboken Bookmarks er en god ressurs for å jobbe med menneskerettighetsopplæring, hatprat og kritisk tenkning.
•  Jeg vet: kunnskapsbasert læringsressurs for alderstilpasset opplæring om vold, overgrep og mobbing i barnehager og skoler.

Refleksjonsspørsmål:

• Hvordan kan du legge til rette for holdningsarbeid og diskusjoner om normer og fordommer i klassen?
• Hvordan kan du legge til rette for at elever er aksepterende, inkluderende og tenker kritisk?
• På hvilken måte kan kunnskap bidra til å legitimere makt og privilegier?