5. Språkbruk og hatprat

Det ligger mye makt i språket. Språk og ordbruk er med å påvirke normer og holdninger, og derfor også hvordan vi ser på verden og oppfatter andre mennesker. Elevene skal lære å utvise dømmekraft når de ytrer seg om andre og samhandle på en forsvarlig måte i ulike sammenhenger. Det er ikke uvanlig at betegnelser eller ord knyttet til funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom blir benyttet som skjellsord eller synonymer for å være dum, teit og lignende i dagligtalen. Siden slike utsagn ofte brukes i negative sammenhenger blir de stigmatiserende og nedverdigende. Denne type negative utsagn rettes ofte mot personer med funksjonsnedsettelser, men også mot de som ikke har det.

Eksempler på utsagn knyttet til funksjonsnedsettelser og diagnoser som brukes i dagligtalen. Trykk på bilde for å se en større versjon i en ny fane.

Det er ikke uvanlig at personer uten funksjonsnedsettelser bruker eller utsettes for slike utsagn, og dette kan fremstå som «ufarlig» språkbruk. Både voksne og unge kan oppfatte slik språkbruk som uskyldig, samtidig velger de å bruke et språk som bygger på fordommer. Mange bagatelliserer, ufarliggjør eller rettferdiggjør negativ språkbruk ved å si at man «bare kødder» eller «tuller», «alle andre gjør det» eller at «det var ikke vondt ment».

Unge med funksjonsnedsettelser kan også velge å bli med på «leken» selv om de ikke syns at det er greit. Det kan være en slags forsvarsmekanisme og en inngangsport til å bli en del av gjengen. Språkbruk kan oppleves støtende og sårende selv om det ikke er intensjonen. På denne måten kan man være med på å underbygge, reprodusere og normalisere negative holdninger, stereotypier og fordommer om personer med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom, uten at man er klar over det selv.  Dette kan videre bidra til å underbygge hatprat mot personer med funksjonsnedsettelser.

Målet vårt er å få elevene til å tenke gjennom hva de sier og reflektere over og vurdere sitt eget språk. Det er en prosess vi aldri blir ferdig med, og noe vi må gripe tak i hele tiden.

– Fagleder videregående skole, mann

Vi opplever at en del elever her på skolen og i alle andre ungdomsskoler i Norge har en språkbruk som er utenfor det vi aksepterer. En måte å omgås på som er en del av ungdomskulturen som kommer til uttrykk i ord og vendinger de bruker.

– Avdelingsleder ungdomsskole, mann

Hatprat

Tavlen viser kommentarer og skjellsord som unge funksjonshemmede og kronisk syke har fått høre på skolen. Trykk på bilde for å se en større versjon i en ny fane.

1 av 3 personer med funksjonsnedsettelser blir utsatt for hatprat. Lovverket og overordnet del i læreplanen slår fast at respektløse og hatefulle ytringer ikke skal aksepteres i skolen. Skjellsord knyttet til funksjonsnedsettelser som «jævla mongo», «retard» og «jævla misfoster» kan høres i skolegården. Flere unge med funksjonsnedsettelser opplever også hatprat som trusler om vold og blir utsatt for fysisk vold på skolen, på grunn av funksjonsnedsettelsen sin.

De kalte meg døvefaen, døvejævel, du er ikke verdt en dritt, du burde forsvinne fra verden, at jeg ikke er en del av samfunnet. Det var mye harde ord, og det gikk jo hardt inn på meg, men det så ikke de.

– Hans, døv, 21 år

Hatprat er et eksempel på en krenkelse og kan ofte ses i sammenheng med andre krenkelser som mobbing, diskriminering og vold, og det kan være vanskelig å skille de fra hverandre. Fellesnevneren er at det er krenkende handlinger i en relasjon hvor det er et skjevt maktforhold. Mobbing knyttes ofte til krenkelser av individer, mens hatprat knyttes til krenkelser på bakgrunn av gruppetilhørighet. Det er vanskelig å finne en universell definisjon for hatprat, men det er uansett ingen tvil om at det er et overgrep og brudd på menneskerettighetene.

Hatprat kan komme til uttrykk på ulike måter, for eksempel gjennom prat, skrift, musikk, video og bilder(eks. internett memer). Videre kan hatprat brukes til å beskrive alvorlig krenkende og truende oppførsel samt kommentarer som «bare» er sårende. Hatprat bygger på negative stereotypier, fordommer og stigmaer som ser på noen grupper eller individer som mindreverdige på grunn av egenskaper ved dem eller antatte egenskaper basert på gruppetilhørighet. Dette kan ofte knyttes til ekskludering, intoleranse og gruppefiendtlighet for mennesker som ses på som annerledes. Mange unge opplever å bli sett på som annerledes på grunn av funksjonsnedsettelsen sin, og ved å plassere eller omtale personer med funksjonsnedsettelser som «de andre», kan dette skape en forestilling om at de ikke er en del av gruppen «vi/oss».

Noen ønsker bevisst å ramme med hatprat, men hatprat kan også komme av at man har dårlige holdninger, er uvitende og ikke har forståelse. Hatprat trenger ikke nødvendigvis å være motivert av hat for at det skal være hatprat. Hatprat gir uttrykk for holdninger og fordommer, men skaper også holdninger og fordommer. Handlinger eller ytringer som kan virke ubetydelige kan få større konsekvenser enn man tror. Opplevelsen av kontinuerlig små stikk i hverdagen kan oppleves like nedverdigende og sårende som hatprat og stygge kommentarer.

Denne illustrasjonen viser hvordan de ulike fenomenene henger sammen og hvordan de påvirker hverandre. Den er basert på Menneskerettighetshåndboken Bookmarks sin modell, hentet fra stopphatprat.no/bookmarks. Trykk på bilde for å se en større versjon i en ny fane.

#deterhat kampanje

Bufdir har laget kampanjen #deterhat for å sette fokus på hatefulle ytringer mot personer med funksjonsnedsettelser. Unge funksjonshemmede og andre organisasjoner for funksjonshemmede har vært med å utarbeide kampanjen. Se filmen under ved å trykke på skjermbildet.

To men i et studio hvor det står «En samtale om hat». Trykk på bildet over for å se filmen

Vi anbefaler også:

• Stopp hatprat bevegelsen jobber mot hatprat og for menneskerettigheter, og kan holde workshops.
• Stopp Diskrimineringen har som formål å bekjempe alle former for diskriminering mot personer med funksjonsnedsettelser, herunder trakassering, mobbing og hatkriminalitet.
• Nordlandsforskning sin rapport om Hatytringer – Resultater fra en studie av funksjonshemmedes erfaringer.
• Artiklene Lenket til en klisje og Hvordan kan språk og vinklinger brukes for å inkludere?
• Norsk folkehjelp sin ressurs Skjellsord i skolegården
• Regjeringens strategi mot hatefulle ytringer 2016-2020
• Disability Hate Speech – Social, Cultural and Political Contexts ser på hatefulle ytringer mot personer med funksjonsnedsettelser, hvorfor dette er viktig, og hvordan dette er forskjellig fra andre former for hat.

Hva kan du som ansatt gjøre?

• Jobb med språkbruk og skap dialog med elevene. Det hjelper nødvendigvis ikke kun å slå ned eller forby ord for å få bukt med negativ språkbruk. Nedbryting av fordommer er vel så viktig. Det er viktig å la elevene få mulighet til å reflektere og forstå betydningen og virkningen av ordene de bruker slik at de blir mer bevisste på språkbruken sin.
• Normalisere irettesettelse av språk – det burde være greit å si ifra om at dette ikke er en ok måte å snakke på. Det er viktig at negativ språkbruk ikke blir normalisert eller bagatellisert.

Refleksjonsspørsmål:

• Hvordan er språkbruken på din skole? Hvordan snakker elevene/ansatte sammen? Hvor bevisste er dere på språkbruk på din skole?
• Kan du komme på noen andre eksempler på hvordan språket påvirker holdninger og fordommer mot personer med funksjonsnedsettelser?
• Hvordan kan du jobbe for at kolleger og elever får en bevisstgjøring rundt hatprat, språkets makt og virkningene av det?
• Kreves det ulike tiltak for å få bukt med mobbing og hatprat?