Rettigheter i skolen

Alle barn i Norge har rett til utdanning. Det står både i Grunnloven, barnekonvensjonen og opplæringsloven. På denne siden finner du de viktigste rettighetene som gjelder når du går på skole i Norge og hvilke lover som sier at du har rett på det.

Rett til å gå på nærskolen

Alle elever har rett til å gå på nærskolen sin. Dette er som oftest den skolen som er nærmest der du bor. Hvis du har lyst til å gå på en annen skole enn det som regnes som nærskolen din kan du søke om det, men du har ikke rett på det – da bestemmer kommunen om du får lov til å bytte skole. Hvis du er under 15 år må dine foreldre eller foresatte søke for deg.

For at du skal kunne gå på nærskolen din må den være tilgjengelig for deg, uavhengig av om du har en funksjonsnedsettelse eller ikke. Du skal ikke måtte bytte skole fordi skolen er utilgjengelig.

Rettigheten er fastsatt av: Opplæringsloven

Fysisk miljø

Du har rett på et godt fysisk miljø på skolen. Det er ikke satt krav til akkurat hva som må være på plass, men et godt fysisk miljø vil blant annet si at det ikke skal være farlig for deg å være på skolen, at klasserom og toaletter skal være rene, at det ikke er tett luft inne og at det skal være en behagelig temperatur i klasserommet.

Du skal kunne komme deg trygt rundt på skolen, både i skolebygget og på uteområdet. Dette gjelder for alle, om man bruker hjelpemidler for å bevege seg rundt eller ikke.

Det finnes krav til universell utforming av skoler. Det vil si at det er en del ting som skal være på plass når det kommer både til den fysiske utformingen av skolen, og til IKT-løsninger. For eksempel skal det være handicap-toalett på skolen, og du skal kunne få lydopptak av tekst i lærebøker.

Hvis du ikke synes det fysiske miljøet på skolen er godt nok kan du klage på dette. Les om hvordan du går fram med det på klagesiden.

Rettigheten er fastsatt i: Opplæringsloven og Likestillings- og diskrimineringsloven

Sosialt miljø

Som elev har du rett på et godt sosialt miljø. Det betyr at du skal ha det trygt og godt på skolen, og at du ikke skal føle deg redd.

Hvis du ikke føler at du har et godt sosialt miljø må lærere og ansatte høre på deg når du forteller dem om det. Det er alltid hvordan du selv opplever din skolehverdag som er det viktige.

Hvis det dårlige miljøet for eksempel skyldes mobbing skal skolen hjelpe deg. Det gjelder også hvis mobbingen skjer på fritiden eller på sosiale medier.

Alle som jobber på skolen har en aktivitetsplikt. Det betyr at alle som jobber på skolen skal følge med, varsle og gripe inn hvis de ser eller hører at noen ikke har et trygt og godt skolemiljø. Den ansatte som finner ut at noen ikke har det bra på skolen skal si ifra til rektor som da skal undersøke hva som har skjedd, snakke med personene som er involvert og lage en plan for hvordan man skal løse saken.

Rettigheten er fastsatt i: Opplæringsloven og Likestillings- og diskrimineringsloven

Klassesammensetning

Klasser og basisgrupper skal deles inn på en måte som tar vare på ditt behov for sosial tilhørighet. De skal ikke være større enn at du som elev lærer nok av undervisningen. Det er skolen som skal passe på dette.

Gruppene skal til vanlig ikke deles inn etter kjønn, etnisk tilhørighet eller faglig nivå. Du kan tilhøre forskjellige grupper deler av tiden på skolen – en gruppe noen ganger og en annen gruppe andre ganger.

Hvis det å tilhøre en vanlig klasse eller basisgruppe som er organisert på vanlig måte ikke fungerer for deg, kan det være nødvendig med spesialundervisning. Da trenger du et vedtak om dette. Spesialundervisning forklares mer lengre nede på siden.

Rettigheten er fastsatt i: Opplæringsloven

Vitnemål

Alle elever har rett på et vitnemål etter ungdomsskole og etter videregående opplæring. Hvis du har vært mye borte fra skolen på grunn av kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse kan det hende det mangler grunnlag for å gi vurdering i noen fag. Du har likevel rett til å få et vitnemål, men det vil da stå at vurdering ikke var mulig i stedet for at det står en standpunktkarakter.

Hvis du er fritatt fra vurdering med karakterer i ett eller flere fag på ungdomsskolen, skal du få et vitnemål som sier at du har fullført grunnskoleopplæring.

Rettigheten er fastsatt i: Opplæringsloven

Tilrettelegging

Alle elever som har behov for det har rett på tilrettelegging. Denne retten gjelder for lærestedet, undervisningen, læremidler som skolebøker, og eksamen. Kommunen skal stille med det du trenger så du får et godt opplærings-tilbud.

Eksempler på tilrettelegging i undervisning:

• Assistent i skolen
• Ekstra sett med lærebøker
• Færre elever i klasserommet
• Leselist for elever som bruker punktskrift

Eksempler på tilrettelegging av læremidler:

• Bøker eller digitale bøker med enklere språk
• Lydbøker

Eksempler på tilrettelegging av lærestedet:

• Ramper og trappeheiser
• Teleslynge
• Tilpasset stol og pult

Eksempler på tilrettelegging av eksamen:

• Ekstra tid på eksamen
• Eget rom
• Muntlig i stedet for skriftlig eksamen

Det er mange måter å tilrettelegge på. Det er lurt å snakke med skolen din og å undersøke hva du kan ha rett på, så du får så mye ut av din utdanning som mulig. Hvis du ikke får den tilretteleggingen du trenger kan det være diskriminering og du har rett til å klage. Da snakker du først med rektor på skolen din. Du kan lese mer om klageprosessen i delen om klaging.

Rettigheten er fastsatt i: Opplæringsloven, Likestillings- og diskrimineringsloven og CRPD

Tilpasset opplæring

Alle elever har rett på å få tilpasset opplæringen etter sine forutsetninger. Det skjer i den vanlige klassen og er ikke det samme som spesialundervisning. Dette kan for eksempel være at du synes oppgavene du får er for lette – da kan du få mer utfordrende oppgaver hvis du vil.

Hvis de tiltakene du får som del av tilpasset opplæring ikke er nok for deg, har du rett til spesialundervisning. Måter skolen kan tilpasse opplæringen for deg er gjennom bruk av hjelpemidler, tilrettelagte lekser, ha muntlig prøve i stedet for skriftlig eller ha flere ansatte som kan hjelpe i klasserommet.

Rettigheten er fastsatt i: Opplæringsloven

Spesialundervisning

Du har rett på spesialundervisning hvis du har behov for det. Spesialundervisning skjer som oftest utenfor det vanlige klasserommet, men du har rett på at den skal skje på nærskolen din. Retten din til å gå på nærskolen din gjelder fortsatt.

Når du får spesialundervisning skal du få like mye ut av undervisningen som andre. Det betyr ikke at det vil gjøres på samme måte, men det vil være bedre tilpasset deg. Når du har rett på spesialundervisning har du også rett på det utstyret du trenger til det.

Du skal få god nok undervisning, med det du trenger, uansett om det er som spesialundervisning eller gjennom vanlig undervisning i klasserommet.

Når du får spesialundervisning får du en individuell opplæringsplan (IOP). Denne er laget spesifikt for deg. Du velger selv om det skal stå på vitnemålet ditt eller ikke at du har hatt individuell opplæringsplan.

Rettigheten er fastsatt i: Opplæringsloven

Skoleskyss

Hvis du har lang eller farlig skolevei har du rett på gratis skoleskyss. Hvor lang skoleveien må være for å få gratis skyss er forskjellig fra om du går på ungdomsskole eller videregående. For ungdomsskole er kravet 4 km og for videregående skole er kravet 6 km.

Du kan få gratis skoleskyss selv om du nærmere enn dette hvis du har behov for det. Det kan for eksempel være langvarig sykdom eller funksjonsnedsettelser, men også midlertidige tilstander som hvis du brekker beinet. Hvis du trenger reisefølge eller tilsyn har du også rett på at de kan være med gratis.

Rettigheten er fastsatt i: Opplæringsloven

Rett mot diskriminering

Diskriminering kan også kalles usaklig forskjellsbehandling. Hvis du blir behandlet dårligere på grunn av din funksjonsnedsettelse eller kroniske sykdom kan det være diskriminering, og det er ikke lov.

Det er ikke sikkert at de som diskriminerer gjør det med vilje, det kan hende de mangler kunnskap eller hermer etter noen andre. Det er likevel diskriminering og er ulovlig.

Forbudet mot diskriminering som står i norsk lov gjelder for diskriminering på grunn av «kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse».

Det er også diskriminering hvis du antar noe om disse tingene, uansett om det er sant eller ikke. Hvis du antar at noen har en spesifikk religion og stenger dem ute på grunn av det, er det diskriminering selv om personen har en annen religion enn det du trodde.

Det er også diskriminering hvis du blir diskriminert på grunn av tilknytning til en annen person. Hvis du for eksempel er på klassetur og vennen din bruker rullestol og ikke kommer seg inn på museet dere skal besøke, og du blir bedt om å vente utenfor med dem. Da har dere begge blitt diskriminert.

Rettigheten er fastsatt i: Opplæringsloven,  Likestillings- og diskrimineringsloven og CRPD

Opplæring i punktskrift

Hvis du har nedsatt syn har du rett på opplæring i punktskrift. Du har også rett på opplæring i hjelpemidler knyttet til dette, som leselist. Undervisning i punktskrift regnes ikke som spesialundervisning, så du trenger et eget vedtak som sier at du har rett på undervisning i punktskrift. Hvis du har rett på spesialundervisning i tillegg skal du få dette også.

Det er skolen sitt ansvar å ha noen som kan lære deg det du skal lære, både punktskrift og hjelpemidlene du eventuelt bruker.

Du kan lese mer om hva du kan få av tilrettelegging og utstyr som synshemmet hos udir. 

Rettigheten er fastsatt i: Opplæringsloven og Forskrift til opplæringsloven

Opplæring i tegnspråk

Hvis du har nedsatt hørsel har du rett på undervisning på tegnspråk, og på egen undervisning der du lærer tegnspråk.

Du kan søke om fritak fra fremmedspråk eller fordypning hvis du får opplæring i tegnspråk. Da vil du få mer opplæring i et språk du allerede har undervisning i, for eksempel norsk. Hvis du får tegnspråk-opplæring er du også fritatt fra undervisning i sidemål.

Karakteren du får i tegnspråk kan du velge om du vil ha på vitnemålet ditt i tillegg til karakteren i norsk, eller om du vil ha karakteren i tegnspråk oppført i stedet for karakteren i norsk.

Du kan lese mer om hva du har rett på som hørselshemmet på udir sine nettsider. 

Rettigheten er fastsatt i: Opplæringsloven og Forskrift til opplæringsloven

Helse- og omsorgstjenester i skoletiden

Hvis du har behov for det har du rett på helse- og omsorgstjenester i skoletiden din. Dette kan for eksempel være fysioterapeut eller sykepleier.

Medisinering på skolen kan gjøres av lærere, men bare hvis legen din sier at det er greit. Hvis ikke skal kommunen passe på at det er helsepersonell der som kan gi deg medisinene du trenger. Hvis en lærer ikke vil hjelpe med medisinering må de ikke gjøre det, og da skal skolen finne noen andre.

Rettigheten er fastsatt i: Opplæringsloven

Tilpasning av gymtimer

All undervisning og alle fag på skolen skal tilpasses deg som elev, dette inkluderer gymtimer. Noen vil trenge mer tilrettelegging i disse timene enn andre siden det ofte er et fysisk krevende fag. Hvis du ikke kan være med på den vanlige undervisningen i gym skal du få det tilrettelagt så godt som mulig.

Skolen kan ikke erstatte gymtimer med egentrening i skoletiden – undervisning er en viktig del av kroppsøving.

Hvis du får tilrettelagt opplæring i gym og den ikke kan vurderes med karakter, kan du få fritak fra vurdering med karakter i kroppsøving. Dette er det i så fall rektor som avgjør. Hvis du ikke er fornøyd med rektors avgjørelse kan du klage.

Rettigheten er fastsatt i: Forskrift til opplæringsloven