Rettigheter

Rett til å gå på nærskolen

Alle elever har rett til å gå på nærskolen sin. Dette er som oftest den skolen som er nærmest der du bor. Hvis du har lyst til å gå på en annen skole enn det som regnes som nærskolen din kan du søke om det, men du har ikke rett på det – da bestemmer kommunen om du får lov til å bytte skole. Hvis du er under 15 år må dine foreldre eller foresatte søke for deg.

For at du skal kunne gå på nærskolen din må den være tilgjengelig for deg, uavhengig av om du har en funksjonsnedsettelse eller ikke. Du skal ikke måtte bytte skole fordi skolen er utilgjengelig.

Rettigheten er fastsatt i: Opplæringsloven

Fysisk miljø

Du har rett på et godt fysisk miljø på skolen. Det er ikke satt krav til akkurat hva som må være på plass, men et godt fysisk miljø vil blant annet si at det ikke skal være farlig for deg å være på skolen, at klasserom og toaletter skal være rene, at det ikke er tett luft inne og at det skal være en behagelig temperatur i klasserommet.

Du skal kunne komme deg trygt rundt på skolen, både i skolebygget og på uteområdet. Dette gjelder for alle, om man bruker hjelpemidler for å bevege seg rundt eller ikke.

Det finnes krav til universell utforming av skoler. Det vil si at det er en del ting som skal være på plass når det kommer både til den fysiske utformingen av skolen, og til IKT-løsninger. For eksempel skal det være handicap-toalett på skolen, og du skal kunne få lydopptak av tekst i lærebøker.

Hvis du ikke synes det fysiske miljøet på skolen er godt nok kan du klage på dette. Les om hvordan du går fram med det på klagesiden.

Rettigheten er fastsatt i: Opplæringsloven og Likestillings- og diskrimineringsloven

Sosialt miljø

Som elev har du rett på et godt sosialt miljø. Det betyr at du skal ha det trygt og godt på skolen, og at du ikke skal føle deg redd.

Hvis du ikke føler at du har et godt sosialt miljø må lærere og ansatte høre på deg når du forteller dem om det. Det er alltid hvordan du selv opplever din skolehverdag som er det viktige.

Hvis det dårlige miljøet for eksempel skyldes mobbing skal skolen hjelpe deg. Det gjelder også hvis mobbingen skjer på fritiden eller på sosiale medier.

Alle som jobber på skolen har en aktivitetsplikt. Det betyr at alle som jobber på skolen skal følge med, varsle og gripe inn hvis de ser eller hører at noen ikke har et trygt og godt skolemiljø. Den ansatte som finner ut at noen ikke har det bra på skolen skal si ifra til rektor som da skal undersøke hva som har skjedd, snakke med personene som er involvert og lage en plan for hvordan man skal løse saken.

Rettigheten er fastsatt i: Opplæringsloven og Likestillings- og diskrimineringsloven

Klassesammensetning

Klasser og basisgrupper skal deles inn på en måte som tar vare på ditt behov for sosial tilhørighet. De skal ikke være større enn at du som elev lærer nok av undervisningen. Det er skolen som skal passe på dette.

Gruppene skal til vanlig ikke deles inn etter kjønn, etnisk tilhørighet eller faglig nivå. Du kan tilhøre forskjellige grupper deler av tiden på skolen – en gruppe noen ganger og en annen gruppe andre ganger.

Hvis det å tilhøre en vanlig klasse eller basisgruppe som er organisert på vanlig måte ikke fungerer for deg, kan det være nødvendig med spesialundervisning. Da trenger du et vedtak om dette. Spesialundervisning forklares mer lengre nede på siden.

Rettigheten er fastsatt i: Opplæringsloven

Skoleskyss

Hvis du har lang eller farlig skolevei har du rett på gratis skoleskyss. Hvor lang skoleveien må være for å få gratis skyss er forskjellig fra om du går på ungdomsskole eller videregående. For ungdomsskole er kravet 4 km og for videregående skole er kravet 6 km.

Du kan få gratis skoleskyss selv om du nærmere enn dette hvis du har behov for det. Det kan for eksempel være langvarig sykdom eller funksjonsnedsettelser, men også midlertidige tilstander som hvis du brekker beinet. Hvis du trenger reisefølge eller tilsyn har du også rett på at de kan være med gratis.

Rettigheten er fastsatt i: Opplæringsloven

Vitnemål

Alle elever har rett på et vitnemål etter ungdomsskole og etter videregående opplæring. Hvis du har vært mye borte fra skolen på grunn av kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse kan det hende det mangler grunnlag for å gi vurdering i noen fag. Du har likevel rett til å få et vitnemål, men det vil da stå at vurdering ikke var mulig i stedet for at det står en standpunktkarakter.

Hvis du er fritatt fra vurdering med karakterer i ett eller flere fag på ungdomsskolen, skal du få et vitnemål som sier at du har fullført grunnskoleopplæring.

Rettigheten er fastsatt i: Opplæringsloven

Rett mot diskriminering

Diskriminering kan også kalles usaklig forskjellsbehandling. Hvis du blir behandlet dårligere på grunn av din funksjonsnedsettelse eller kroniske sykdom kan det være diskriminering, og det er ikke lov.

Det er ikke sikkert at de som diskriminerer gjør det med vilje, det kan hende de mangler kunnskap eller hermer etter noen andre. Det er likevel diskriminering og er ulovlig.

Forbudet mot diskriminering som står i norsk lov gjelder for diskriminering på grunn av «kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse».

Det er også diskriminering hvis du antar noe om disse tingene, uansett om det er sant eller ikke. Hvis du antar at noen har en spesifikk religion og stenger dem ute på grunn av det, er det diskriminering selv om personen har en annen religion enn det du trodde.

Det er også diskriminering hvis du blir diskriminert på grunn av tilknytning til en annen person. Hvis du for eksempel er på klassetur og vennen din bruker rullestol og ikke kommer seg inn på museet dere skal besøke – hvis du blir bedt om å vente ute med dem har dere begge blitt diskriminert.

Rettigheten er fastsatt i: Opplæringsloven,  Likestillings- og diskrimineringsloven og CRPD