Til maktens korridorer

- hvordan inkludere unge funksjonshemmede i politikken?
Vote i fargerike blokkbokstaver på en vegg

Vote i fargerike blokkbokstaver på en vegg. Foto: Jennifer Griffin (Unsplash)

Til maktens korridorer

Vi trenger flere personer med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom i norsk politikk. Møt noen av dem her!

De politiske partiene har ansvar for å legge til rette for at alle borgere har lik tilgang til politiske arrangementer og møteplasser. I dette prosjektet undersøker vi hvilke barrierer unge funksjonshemmede møter i politiske rom, og ser nærmere på hva som utgjør god inkludering.

Hvorfor er dette viktig?

Mennesker med funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom er underrepresentert i norsk politikk, til tross for at kravene til bredere representasjon av ulike diskriminerte grupper har økt i senere år. Dessverre har det vært lite søkelys på hvordan mennesker med funksjonsnedsettelser deltar i norsk politikk, og i hvilken grad deres deltakelse er tilrettelagt for, spesielt blant ungdom og unge voksne.

I det norske demokratiet skal folkevalgte forsamlinger speile befolkningen. For at partiene skal lage politikk som sikrer bedre levekår for unge med funksjonsnedsettelser, er det nødvendig å være med i partiene hvor man formidler synspunktene sine. En sterkere representasjon av ungdom med funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom vil gi unge forbilder som kan stimulere til bredere deltakelse og styrke demokratiet. Representasjon er nødvendig i utviklingen av politikk som skal være for hele befolkningen.

Hva sier unge funkiser selv?

Som del av prosjektet har vi intervjuet syv unge personer med funksjonsnedsettelse og/eller kronisk sykdom. Målet er å vise at det ikke finnes noen motsetning mellom det å være funksjonshemmet og politisk aktiv . Du kan møte hver av dem ved å trykke på fanene øverst på siden.

Vi har også gjennomført en spørreundersøkelse for å finne ut hvordan unge funksjonshemmede opplever tilrettelegging i de politiske partiene. Funnene vil bli lagt til prosjektsiden fortløpende.

 

Foto: Maya Økland

Tekst. Oda Oftung