Henriette Nielsen

Til daglig jobber Henriette som politisk rådgiver i Uloba, en organisasjon som jobber med tiltak for en verden der funksjonshemmede kan delta overalt i samfunnet.

Gjennom ulike diagnosespesifikke foreninger begynte hun å jobbe med interessepolitikk i tidlig tenårene. Herfra engasjerte hun seg hun seg videre i organisasjoner som jobber funksjonshemmedes rettigheter generelt, i tillegg til interesseorganisasjoner for skeives rettigheter.

Jeg er et typisk organisasjonsmenneske, kan du nok si! Det har alltid vært mye som engasjerer meg og som jeg vil forandre.

Det er på innsida det skjer

Det var utrolig gøy å se hvor mye vi kan få til i vår egen bevegelse, forteller hun om tida i diagnoseorganisasjonene. Samtidig så hun også at potensiale for endring var enda større:

Jeg innså at for å få til de virkelig store forskjellene måtte jeg inn i den ordinære politikken. Jeg var lei av å stå og rope på utsiden, og ville inn der det faktisk skjer!

Som politisk aktiv trenger man ikke kjempe om de gode møtene på samme måte. På innsida møtes man i mer uformelle forum der praten går lettere og hvor man får nye venner og bekjente. Det gir en annen type innfallsvinkel for å endre politikken på vårt felt.

Høyrepolitikeren har vært aktiv i partiet de siste 3 årene. Ett motiv for å gå inn i partipolitikken var ønske om endring på funkisfeltet, men hun arbeider også på andre felt. Med akademisk bakgrunn fra samfunnsplanlegging og kommunikasjon er hun opptatt av hvordan vi lever i omgivelsene våre, og brenner for byplanlegging og utvikling.

Det er viktig for meg å ikke blir redusert til funksjonsnedsettelsen min. Jeg vil vise at jeg er en ressurs som kan jobbe med politikk på mange områder.

Uforutsigbare hindre

Henriette er ikke i tvil om at mange funksjonshemmede møter barrierer som hindrer deltakelse i samfunnet. Selv har hun opplevd det både i og utenfor politiske rom, og i interesse- og partipolitikk.

Ofte kan det handle om fysisk utilgjengelighet, som at man ikke kommer inn i lokalet dit man skal, eller at det mangler utstyr på arrangementene. Utilgjengelig transport-og hjelpemidler   kan også bidra til å ekskludere. Mange opplever blant annet å ikke få nok timer med BPA (brukerstyrt personlig assistanse) for å kunne delta.

Det er ikke en selvfølge at jeg kommer meg dit jeg skal med transport. Plutselig står heisen i bygget fast, t-bane og trikk er utilgjengelig, alle disse tingene som mange tar for gitt. For mange funksjonshemmede blir det vanskeligere å engasjere seg i politikk når det å komme seg ut sin egen dør kan være en barriere.

Se ressursene

Det er mye man kan gjøre for å bidra til tilgjengelighet. For Henriette innebærer god inkluderende praksis å ha åpen dialog om hva funksjonshemmede trenger for kunne delta.

Tilgjengelighet er å se ressursene i mennesker, ikke på tilrettelegging som en «byrde». Jeg mener at det meste starter med holdningene våre. Det er der vi må inn for å få til endring.

Får vi forandre folks holdninger stopper også mye av diskrimineringen. Det er menneskene som bygger samfunnet og bestemmer hvordan det ser ut. Barrierene vi ser i dag er derfor også et produkt av disse menneskene. Det trenger vi alternativ til.  Det er samfunnsstrukturene som skaper barrierene, ikke funksjonsnedsettelsene våre, slår hun fast.

Hvis vi får til holdningsendring, vil vi få et mer inkluderende samfunn hvor det faktisk er plass til alle: hvor vi har like menneskerettigheter og muligheter for å delta i demokratiet.

I tillegg til å være med å forandre samfunnet, er det flere goder ved å delta i det politikken: Å ta del av et stort sosialt felleskap med mange spennende diskusjoner! Det er interessant å være del av et miljø hvor man får utfordret tankesettet sitt sier hun.

Selv er jeg medlem av Høyre, men forventer ikke at alle skal være enige med mitt politiske ståsted. Jeg synes det er viktigere at vi blir flere funksjonshemma i alle de partiene. Da får vi til endring i partipolitikken og over hele linja.

Bilder av Henriette

Trykk på bildene under for å se større versjoner.