Elevenes fortellinger

Gjennom prosjektet har vi snakket med mange unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom, om hvilke erfaringer de har fra folkehøgskolen. Utdragene av sitater nedenfor forteller om både positive og negative opplevelser. Vi har sett at søknadsprosessen kan være vanskelig for mange, fordi det mangler informasjon om tilrettelegging og tilgjengelighet. Mange møter lite kunnskap hos ansatte i førstelinjen, når de tar kontakt. Noen gir opp i søknadsprosessen.

For elever som kommer inn på en folkehøgskole, viser det seg imidlertid en positiv trend. Holdninger hos ansatte endres når de blir kjent med den unge, og mange elever opplever at året på folkehøgskolen blir et svært verdifullt år.

Last ned rapporten for fullstendige beskrivelser.

«Det handler om mangfoldet. Det handler ikke om at man skal tilby et spesielt tilbud eller at man har egne grupper, men det handler om at alle folk er forskjellige. Alle folk har ulike behov og man skal være en folkehøyskole der alle har plass. En mangfoldig folkehøyskole. Dette bør gjenspeiles i informasjonen man gir også.»

– Linda, cerebral parese (CP)

«Da jeg først hørte om dette prosjektet, var jeg midt i søknadsprosessen og hadde vel egentlig ikke funnet noen skole som sa «ja, vi tar deg inn» og «dette går fint». Hvorfor skal det ikke være like enkelt for meg, som for alle andre, bare fordi jeg sitter i rullestol?»

– Louisa, ryggmargsbrokk

«Det er lite informasjon, så jeg skjønner godt hvorfor man med en funksjonsnedsettelse kanskje ikke søker [på folkehøyskole]. Jeg så også for meg at det kom til å bli vanskelig å begynne på folkehøyskole, fordi det er det jeg har hørt. Det er ikke tilrettelagt, ikke universelt utformet, man vil helst at du skal begynne på Lundheim folkehøgskole fordi det er enklere, og det er jo ikke sikkert du får BPA (borgerstyrt personlig assistanse)...»

– Linda, cerebral parese (CP)

«Det var ingen som laget noen sak ut av funksjonsnedsettelsen min. Det var bare sånn «ja ok». Rett og slett som å være blant familien min.»

– Stine, ledd- og muskeltilstand

«Det har bare betydd veldig, veldig mye hvordan de har omfavnet "problemet", uten på en måte å tenke at det er et problem. Det var bare sånn «okei, det her finner vi ut av!»

– Mona, psykisk lidelse

«En folkehøyskole for meg er et år der du blir kjent med nye mennesker. Du lærer deg å bo hjemmefra, borte fra dine vante omgivelser. Du får utfordret deg selv og utviklet deg selv faglig. Du skaper deg på en måte en familie med nye mennesker i løpet av året. Fordi man blir så sammenknyttet. Man blir også kjent med seg selv på en ny måte. Det er første gang man kommer seg helt bort fra sin familie. Rollene brytes, og man må finne seg selv litt på nytt.»

– Linda, cerebral parese (CP)

«Før jeg begynte på folkehøyskole, tenkte jeg at jeg aldri ville få tatt videregående … [Folkehøyskolen] har betydd absolutt alt. Det ble virkelig et vendepunkt i livet mitt.»

– Stine, ledd- og muskeltilstand

«Jeg tror det er veldig viktig for dem som går her, å se at mangfoldet er større. Og få et bredere perspektiv på ting. Alt (og alle) behøver ikke å være slik som man i utgangspunktet tenkte. Det tror jeg er veldig, veldig viktig med folkehøyskole.»

– Linda, cerebral parese (CP)