Generalforsamlingen på 1-2-3

Om du er forvirra, og ikke har forstått hva som foregår, er sjansen stor for at mange andre også lurer på det samme.

Hva er en generalforsamling?

Generalforsamlingen er Unge funksjonshemmedes øverste beslutningsorgan. Her bestemmes organisasjonens overordnede politikk og satsningsområder. Enklere sagt skal generalforsamlingen bestemme hvem Unge funksjonshemmede skal være, hva vi skal gjøre og hvem som skal ha ansvaret for å gjøre det.

Generalforsamlingen er derfor delt opp i flere deler. Først forteller styret om hva som har skjedd siden forrige generalforsamling. Dette skjer på fredag. Deretter bruker generalforsamlingen hele lørdagen på å diskutere hvem Unge funksjonshemmede skal være og hva vi skal gjøre. På søndagen stemmer generalforsamlingen over det som har blitt diskutert på lørdagen, og velger nytt styre: de som skal ha ansvaret for å gjøre det generalforsamlingen har bestemt.

Hvorfor er jeg her?

Å delta på en generalforsamling kan virke skummelt… og kanskje litt overveldende. Det er mange saker som skal diskuteres, og noen ganger kan man føle at alle andre ‘vet mer’ enn man selv. Det er sjelden sant at alle andre vet mer om alt. Men alle som deltar på generalforsamlingen vet mer om noe. Og det er det som er så bra med en generalforsamling! For at generalforsamlingen skal fungere, og det som bestemmes bli så bra som mulig, er det viktig at alle bidrar med det de kan og interesserer seg for.

Noen er mer opptatt av økonomi. Noen er mest opptatt av hva som er til lunsj. De aller fleste er opptatt av noe som er viktig for Unge funksjonshemmede og våre medlemsorganisasjoner. Alle som deltar på generalforsamlingen representerer sin medlemsorganisasjon, og kan mer enn alle andre om hva som er viktig for akkurat denne organisasjonen. Generalforsamlingen er stedet for å si ifra hva som er viktig for din organisasjon, og hvordan Unge funksjonshemmede kan jobbe med å gjøre det som er viktig på en best mulig måte.

Vær forberedt

Den beste måten å ha det gøy på generalforsamlingen er å delta! Og det er enklest å delta om man vet hva som skjer. Man vet best hva som skjer om man kjenner til sakene som diskuteres. Alle deltakere har fått tilsendt sakspapirene for generalforsamlingen. Det er lurt å ha sett igjennom disse, og lest de sakene man synes er mest spennende. Alle er som sagt ikke like interessert i alt, men det blir mye morsommere å være med på generalforsamlingen om man har oversikt over hva som skal diskuteres, og i tillegg har lest litt mer om det man synes er mest spennende.

Sånn foregår møtet

En generalforsamling er veldig godt planlagt. Det er fordi man skal rekke å snakke om mye. Men det kan også være uvant å forholde seg til så strenge ‘regler’. Reglene er foreslått på forhånd, og basert på erfaringer fra tidligere generalforsamlinger, men det er generalforsamlingen selv som bestemmer hvordan møtet skal foregå. Det er også mange vanskelige ord å forholde seg til på en generalforsamling. Under følger en kort beskrivelse av hva som skjer i hvilken rekkefølge på møtet, inkludert nøkkelbegreper og forklaringer.

1. Godkjenning av innkalling, og konstituering

Aller først skal deltakerne godkjenne at ting har gått rett for seg når innkallingen til møtet ble sendt ut, som for eksempel at alle har mottatt sakspapirene, og at informasjon og påmelding skjedde innen fristene som er beskrevet i vedtektene. Det neste som skjer er at møtet konstitueres. Dette innebærer at generalforsamlingen godkjenner at alle som er til stede har rett til å være der, og blant annet velger hvem som skal lede møtet.

2. Fastsetting av forretningsorden og dagsorden

Når møtet er konstituert må generalforsamlingen bestemme kjørereglene for møtet. Dette kalles forretningsorden, og beskriver blant annet hvordan deltakerne på møtet kan melde seg til å snakke, hvor lang tid hver person har til å si det man ønsker, og reglene for å stemme over saker. Det er lurt å ha lest forretningsorden før møtet starter. Forretningsorden setter også fristen for å levere inn konkrete forslag til alle saker det skal stemmes over. Fristen for innlevering av endringsforslag er vanligvis lørdag kveld. Dagsorden er den foreslåtte timeplanen for møtet.

3. Beretninger fra styret, revisor (inkludert årsregnskap) og kontrollkomité

Møtet er nå formelt i gang, og diskusjon av faktiske saker kan begynne. Først forteller styret om hva som har blitt gjort i året som gikk. Styrets beretning vil fokusere på om styret har klart å gjennomføre det som ble bestemt på fjorårets generalforsamling. Årsregnskapet og revisors beretning forteller om aktiviteten i organisasjonen har blitt gjennomført innenfor budsjettet som generalforsamlingen bestemte i fjor. Kontrollkomiteens beretning forteller hvordan komiteen vurderer den økonomiske situasjonen i Unge funksjonshemmede, og om aktiviteten er i tråd med vedtektene og det som ble bestemt på forrige generalforsamling.

4. Vedtekter

Det første som bestemmes på generalforsamlingen er om vedtektene skal endres. Vedtektene er Unge funksjonshemmedes ‘grunnlov’, og beskriver blant annet hvem som kan bli medlem av organisasjonen, og hvem som har rett til å være med å bestemme. Selv om vedtektene formelt sett er det første som vedtas, diskuterer man ofte andre saker før man bestemmer vedtektene.

5. Prinsipprogram og arbeidsprogram

Etter at vedtektene er bestemt stemmer generalforsamlingen over hvilken politikk Unge funksjonshemmede skal ha i året som kommer. Prinsipprogrammet beskriver hva organisasjonen mener om ulike saker. Ettersom man ikke har kapasitet til å jobbe med alt man mener noe om, definerer arbeidsprogrammet hva organisasjonen skal prioritere i året som kommer. Generalforsamlingen bruker som regel mest tid til å diskutere prinsipprogrammet og arbeidsprogrammet. Husk også fristen for endringsforslag!

6. Kontingent og budsjett

Når generalforsamlingen har bestemt hva Unge funksjonshemmede mener, og hva man skal prioritere i året som kommer, må man bestemme hvor mye penger man har til å gjennomføre arbeidet. Kontingenten, som er medlemsavgiften i Unge funksjonshemmede, påvirker størrelsen på organisasjonen budsjett. I tillegg kan organisasjonen får inntekter fra andre steder. Budsjettet beskriver hvor mye man forventer å få i inntekter, og hvor mye man ønsker å bruke på de ulike aktivitetene, som er utgifter for organisasjonen.

7. Valg

Det siste som skjer er at generalforsamlingen bestemmer hvem som skal være ansvarlige for å gjennomføre arbeidet i året som kommer. Det velges både leder, nestleder, styre, kontrollkomite, valgkomite og revisor. Valget gjør at generalforsamlingen bestemmer både hvem som skal gjennomføre arbeidet, og hvem som skal kontrollere at arbeidet blir gjennomført slik generalforsamlingen har bestemt.

Still ‘dumme’ spørsmål!

Rekkefølgen på møtet skjer ikke alltid som det står over. Siden generalforsamlingen er sjefen over alle sjefer kan de bestemme seg for å diskutere saker i en annen rekkefølge, eller diskutere andre saker som er meldt inn før møtet startet. Det kan derfor være vanskelig å alltid ha oversikt over hva som diskuteres.

Det viktigste på generalforsamlingen er likevel at alle vet hva som skjer akkurat nå. Om du er forvirra, og ikke har forstått hva som foregår, er sjansen stor for at mange andre også lurer på det samme. Det finnes ingen dumme spørsmål! Om du lurer på noe, ikke nøl med å rekke opp hånden og si ifra, eller gi beskjed til en av møtelederne eller noen i styret, sånn at de kan prøve å forklare bedre hva som skjer.

Til sist: generalforsamlingen er din anledning til å snakke om det du synes er viktig og spennende. Vi lover at det blir morsommere å delta om man benytter sjansen.