En person bruker håndsprit

Foto: Kelly Sikkema, Unsplash

Ungdom med funksjonsnedsettelser har mistet rettigheter under koronapandemien

Unge funksjonshemmede og Likestillings- og diskrimineringsombudet gjennomførte i sommer en undersøkelse om koronapandemien. Les funnene her.

Publisert 17. november 2020

Skrevet av Isabel Kongsgaard

En spørreundersøkelse fra Unge funksjonshemmede i samarbeid med Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) viser at ungdom med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom har blitt rammet hardt av smitteverntiltakene under koronapandemien.

Undersøkelsen, som ble gjennomført sommeren 2020, ble besvart av totalt 474 unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom i alderen 12 – 35 år (se faktaboks under).

Hovedfunn

Undersøkelsen viser at mange har mistet rettighetene sine følge av koronatiltakene, noe som har fått dramatiske konsekvenser for den enkelte. Her er noen av de viktigste funnene i undersøkelsen:

  • Svært mange forteller at de har fått en forverring i sin psykiske og fysiske. Dette henger blant annet sammen med at mange har mistet grunnleggende helsetjenester som fysioterapi, psykolog, fastlege og spesialisthelsetjenester, særlig i nedstengningen våren 2020. Selvisolasjon har også gått hardt utover mange.
  • På skolefeltet er det særlig alvorlig at omtrent halvparten av dem som mottar spesialundervisning, ikke har fått oppfylt vedtaket sitt. Mange har heller ikke fått fullført fag eller eksamen på lik linje med sine medelever.
  • Mange forteller at det har blitt vanskeligere å komme inn på arbeidsmarkedet enn før. Flere av dem som står i arbeidslivet opplever også det som mer krevende å stå i jobb enn tidligere, blant annet på grunn av dårligere tilrettelegging og mindre oppfølging fra arbeidsgiver.
  • 1 av 4 forteller at selv når samfunnet begynte å åpne opp tidligere i år, kunne de ikke delta i samfunnet på lik linje med andre. Mange er selv i en risikogruppe, og må isolere seg for å unngå å bli smittet, selv om tjenester og aktiviteter kommer tilbake.

– Dette er svært alvorlige funn. Mange har mistet helt grunnleggende rettigheter over natten, inkludert helsetjenester, spesialundervisning og tilrettelegging. Vi har fått inn utrolig mange hjerteskjærende personlige historier som det er vanskelig å ikke bli berørt av, sier generalsekretær i Unge funksjonshemmede Leif Ove-Hansen.

– Nå trengs det mottiltak for å unngå at funksjonshemmedes likestilling går bakover på grunn av pandemien, sier Hansen.

Noen positive følger

Samtidig forteller flere at koronapandemien også har hatt noen positive konsekvenser. Hjemmeskole og hjemmekontor har gitt mange mer fleksibilitet enn tidligere, fordi de selv kan tilpasse egen arbeidshverdag, ta pauser når de trenger det, og unngå transport.

Flere av respondentene opplever også det som positivt at bevisstheten til bruk av digitale verktøy er større i samfunnet.

– Den siste tiden har lært oss at det er fullt mulig å delta på ulike måter uten å alltid være fysisk til stede på arbeidsplassen. Samtidig må vi unngå at hjemmekontor blir en hvilepute for la være å tilrettelegge på arbeidsplasser og skoler når pandemien er over, sier Hansen.

9 av 10 mener også at myndighetene helt eller delvis har gitt god og forståelig informasjon om hvilke forholdsregler man skal ta i pandemien.

Om undersøkelsen

Hovedmålet med denne undersøkelsen har vært å kartlegge hvilke konsekvenser smittetiltakene under koronapandemien har hatt for rettighetene og samfunnsdeltakelsen til ungdom med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom.

Undersøkelsen var åpen i perioden 01.06.20 til 31.08.20, og ble delt på våre nettsider og på sosiale medier. Undersøkelsen bestod av 62 spørsmål om hvordan koronatiltakene har påvirket ungdoms liv innenfor områdene helse, utdanning, arbeidsliv, levekår, økonomi, og fritid.

Totalt 474 ungdom med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom i alderen 12 – 35 år svarte på undersøkelsen. I tillegg fikk vi svar fra mange som ikke tilhører målgruppen. Disse har blitt utelatt fra resultatene.

Et stort flertall av dem som svarte (85%) identifiserer seg som kvinne. Aldersfordelingen er relativt jevn. Deltakerne representerer et bredt mangfold av ulike funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer. Over 4 av 10 er i risikogruppen for Covid-19.

Undersøkelsen ble gjennomført med støtte fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), som også bidro i utviklingen av undersøkelsen.

De viktigste funnene etter område:

Helse

  • 2 av 3 har fått redusert tilgang til helsetjenester. Mange sier særlig at de har mistet tilgang til fysioterapi, spesialisthelsetjenester, psykolog og fastlege. Hovedårsaken har vært at tjenestene har vært stengt, men også at personen har isolert seg selv og at smittevernet ikke har vært godt nok.
  • 6 av 10 sier at frafall av helsetjenester har forverret deres fysiske og/eller psykiske helse.
  • 2 av 3 har vært mer redd, engstelig eller nedstemt enn vanlig.
  • Over 2 av 3 har vært mer ensom eller alene.
  • 9 av 10 sier at myndighetenes informasjon om forholdsregler har vært god eller delvis god.

Skole

  • 1 av 3 har ikke fått fullført fag eller eksamen på lik linje med sine medelever. Flere forteller at de har havnet bakpå eller strøket i fag, fått dårligere karakterer, avbrutt studier eller hatt redusert progresjon.
  • 1 av 2 har fått mindre ut av undervisningensom før pandemien. Dette henger særlig sammen med mindre sosial stimuli, mindre oppfølging fra lærer, manglende tilgang til studieplass/bibliotek og manglende tilgang til hjelpemidler.
  • Nesten 1 av 2 sier de ikke har fått den oppfølgingen de har hatt behov for fra lærere eller veiledere.
  • 6 av 10 sier digitale læringsressurser har ikke har fungert eller bare delvis fungert for dem.
  • Nesten halvparten som mottar spesialundervisning, har ikke fått oppfylt vedtaket sitt.
  • 2 av 3 sier digitale løsninger for undervisning ikke har fungert eller bare fungert delvis. Dette henger blant annet sammen med lite tilrettelagte digitale løsninger, manglende universell utforming, og dårligere oppfølging fra underviser.
  • 4 av 10 har fortsatt ikke fått tilbake viktige skolerettigheter etter samfunnet har begynt å åpne opp.
  • Mange forteller også at hjemmeundervisning har fungert godt for dem, fordi det har gitt dem større fleksibilitet og gjort det lettere å tilrettelegge.

Arbeid

  • 1 av 2 syns det har blitt meir krevende å stå i jobb enn tidligere. Dette henger blant annet sammen med at hjemmekontor har vært krevende, dårligere tilrettelegging, mindre sosial kontakt med kollegaer, større arbeidspress, og mindre oppfølging fra arbeidsgiver.
  • Nesten 4 av 10 har opplevd at tilrettelegging på arbeidsplassen ikke har fungert lite godt som før.
  • 1 av 2 opplever at det er vanskeligere å få jobb enn før.
  • 1 av 3 opplever at oppfølgingen fra NAV har blitt verre. Flere har opplevd det som vanskeligere å få kontakt med veileder, at det har tatt enda lengre tid å få svar på søknader, og at møter og tiltak har blitt utsatt.
  • Mange har opplevd hjemmekontor som positivt, fordi det har gitt dem større fleksibilitet og gjort det lettere å tilrettelegge arbeidsdagen.

Levekår

  • Nesten 1 av 6 sier de har hatt lavere inntekter under Covid-19. De viktigste årsakene er at man har blitt permittert, og at behandlingen av søknader om ytelser som AAP, uføretrygd og dagpenger har blitt forsinket.
  • 2 av 10 sier de har fått høyere utgifter på grunn av koronatiltak. Det nevnes blant annet desinfeksjonsmiddel, munnbind, reiseutgifter og hjemmebestilling av mat.
  • 1 av 5 sier de har opplevd å ikke få tjenester de har behov for siden  Dette inkluderer blant annet likepersonstjenester, støttekontakt, hjemmehjelp, avlastning, BPA og tolk. Flere forteller at dette har ført til at de har blitt avhengig av foreldre i stedet.

Hverdag og fritid

  • 1 av 3 sier de har fått mindre overskudd til deltakelse og engasjement i frivillige organisasjoner.
  • 1 av 3 sier de ikke harhatt god nok sosial kontakt siden utbruddet startet.
  • I underkant avhalvparten sier de har vært isolert i perioden, og 5 % sier de fortsatt er det.
  • 1 av 3 har hatt utfordringer med transport.

Fremtidig samfunnsdeltakelse

  • 1 av 4 sier at selv om samfunnet nå åpner så opplever de å  ikke kunne delta på lik linje som andre. Dette henger særlig sammen med at mange tilhører risikogruppen for koronavirus, må isolere seg eller innføre strenge tiltak for å unngå smitte.
  • 6 av 10 er ikke trygg på at samfunnet klarer å opprettholde et tilstrekkelig smittevern.
  • Mange uttrykker uro for framtiden, og er redd for fremtidige smittebølger.

 

Anbefalinger

Som oppfølging av undersøkelsen, anbefaler Unge funksjonshemmede at:

  • Viktige helsetjenester opprettholdes så langt det er mulig.
  • Spesialundervisning og tilrettelagt undervisning må opprettholdes. Elever som har fått redusert sin spesialundervisning, må få tilbudet sitt tilbake umiddelbart og få igjen alle tapte timer.
  • Myndighetene må være tydeligere overfor kommuner og fylkeskommuner at koronapandemien ikke er en gyldig grunn til å bryte grunnleggende rettigheter. Brudd på rettigheter må få konsekvenser.
  • NAV må prioritere å gi arbeidsrettet oppfølging til dem som stod utenfor arbeidslivet før pandemiutbruddet.
  • Smittevernutstyr må være tilgjengelig for de som skal gi nødvendige tjenester

Last ned resultatene

Resultatene er tilgjengelig i PDF og Word format. Vennligst merk at PDF’en ikke er universelt utformet.