Stortingssalen. Foto.

Regjeringen har lagt frem forslag til budsjett for 2019. Vi savner en styrking av spesialundervisningen, som har alvorlige mangler.

Spesialundervisning må styrkes i statsbudsjettet

Det haster å gi elever opplæringen de har krav på, men i forslaget til budsjett setter ikke regjeringen av midler for å løfte spesialundervisningen.

Publisert 9. oktober 2018

Skrevet av Tora Hope

Elever med behov for særskilt tilrettelegging har et altfor dårlig tilbud i norsk skole.

Spesialundervisning er ofte ekskluderende, gis av ufaglærte assistenter og elevene ender ofte opp uten studiekompetanse. Det viser rapporter fra både Nordahl-utvalget og Barneombudet.

Likevel foreslår ikke regjeringen å styrke kvaliteten på spesialundervisningen i budsjettforslaget for 2019.

Ett skoleår er lang tid for elevene

– Både Høyre og Frp har sagt at spesialundervisning skal være en prioritet. Erna Solberg er opptatt av unge som står utenfor arbeidslivet og utenforskap begynner i skolen. Denne elevgruppen har hatt et altfor dårlig tilbud i mange år, og for elever som er i skolen nå betyr et helt skoleår mye. Vi har ikke råd til at enda flere går glipp av opplæringen de har krav på, sier Synne Lerhol, generalsekretær i Unge funksjonshemmede.

Høsten 2019 skal regjeringen levere en stortingsmelding om spesialundervisning.

Regjeringen foreslår også at Utdanningsdirektoratet skal lage forslag til videreutdanning for lærere i spesialpedagogikk.

– Det er viktig at regjeringen utreder spesialundervisningen. Samtidig er dette tidkrevende arbeid, som ikke vil komme elevene i skolen til gode før om flere år, sier Lerhol.

Start løftet av spesialundervisningen nå

Noen tiltak kan og bør regjeringen sette i gang med i budsjettet for 2019:

  • To trededeler av spesialundervisningen foregår med ufaglærte assistenter. En økning av antall studieplasser for spesialpedagoger eller styrking av muligheten for lærere til å videreutdanne seg i spesialpedagogikk vil kunne føre til at flere elever får undervisning av kvalifisert personell.
  • Praktisk pedagogisk tjeneste (PPT) sliter med å følge opp sakkyndig vurdering fort nok, og med å følge opp elevene etter at vedtak om spesialundervisning er gjort. En styrking av PP-tjenesten vil føre til at elever får tidligere og bedre oppfølging.
  • Svært mange skolebygg er ikke tilgjengelige for alle elever. Bufdir har laget et veikart for universell utforming av skoler, men i budsjettframlegget er det ingen midler til å følge opp veikartet. Skolebygg som ikke er tilgjengelige, kan føre til at både ordinær undervisning og spesialundervisning blir ekskluderende, fordi eleven får opplegg utenfor klassemiljøet. Det er et stort etterslep på universell utforming av skolebygg, og arbeidet med å gi elever tilgang til nærskolen sin må settes i gang snarest.

– Selv om regjeringen setter i gang disse tiltakene nå, vil det fortsatt ta tid før det kommer elevene til gode. Det understreker at vi ikke har tid til å vente på en stortingsmelding og påfølgende prosess før vi begynner arbeidet med å heve kvaliteten på spesialundervisningen, sier Lerhol.