Generalsekretær i Unge funksjonshemmede, Synne Lerhol, ser alvorlig i kamera. Foto.

Vi ser frem til å samarbeide videre for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser, skriver generalsekretær Synne Lerhol. Foto: Markus Søgård.

– Noe må gjøres for å snu den negative trenden

En fersk forskningsrapport viser at unge med funksjonshemmelser faller mer og mer utenfor. – Situasjonene er uholdbar, mener generalsekretær Synne Lerhol i Unge funksjonshemmede.

Publisert 30. mars 2016

Skrevet av Unge funksjonshemmede

Boka Oppvekst med funksjonshemmede – Familie, livsløp og overganger presenterer funnene fra det største forskningsprosjektet som er gjort på unge funksjonshemmedes levekår i Norge. Her har forskerne fulgt 661 familier og deres funksjonshemmede barn fra barna ble født fra 1993 til 1995 og opp gjennom hele oppveksten deres.

Myndighetenes uttalte mål er at barn og unge med funksjonshemninger skal inkluderes med jevnaldrende. Dessverre viser altså tallene at de blir satt mer utenfor jo eldre de blir. Idealet om inkludering har svunnet i takt med det økte prestasjonspresset i skolen, mener forskere.

Skjult segregering

– Segregeringen er der fortsatt, men har tatt litt andre former enn tidligere, sier Christian Wendelborg, en av forskerne bak rapporten.  – Internatskolen er ikke der lenger. Men det blir flere og flere som får undervisning utenfor den ordinære klassen eller har et spesialtilbud. Det er en form for skjult segregering, mener han.

Mens barn med funksjonsnedsettelser er ganske godt integrert i barnehagen, synker andelen som er inkludert i det ordinære klassemiljøet dramatisk gjennom barne- og ungdomsskolen. I videregående er bare tre av ti sammen med sine jevnaldrende klassekamerater, og hele 85 prosent av de unge med funksjonshemninger i forskernes utvalg hadde fått innvilget uføretrygd når de var mellom 18 og 19 år.

Kjenner seg igjen

–Denne forskningsrapporten bekrefter det inntrykket vi som jobber med denne brukergruppen har, sier generalsekretær Synne Lerhol i Unge funksjonshemmede.

– Mange opplever å falle utenfor, og at de ikke får utnyttet sitt potensiale. Skolen er viktig for barn og unges utvikling – både som en arena for læring, men også for å bygge sosiale relasjoner og vennskap. Når så mange funksjonshemmede ikke fullfører skolegangen, eller får den utdanningen de har krav på, er det både et stort tap for den enkelte og for samfunnet som helhet.

Utfordrer regjeringen

Forskerne finner at unge sluses ut av jevnaldrende-miljøet gjennom utdanningsløpet, og at segregeringen slik blir forsterket gjennom hver overgang. Lerhol mener at det trengs både mer midler til å følge opp denne gruppen, og en holdningsendring i samfunnet.

–Mange unge funksjonshemmede føler at det ikke blir stilt krav og forventninger til de på lik måte som de andre elevene. Vi møter derfor mange unge voksne som ønsker å delta i arbeidslivet, men mangler både den formelle kompetansen og nødvendige sosiale nettverk. Dette grunnlaget må legges på skolen. Regjeringen må sørge for at det gjøres mer for at denne gruppen får i delta utdanning og arbeidsliv på lik linje med andre. Slik situasjonen er i dag, er det ikke reell inkludering.