Ung og funksjonshemmet

Ungdom er ulike, men har mange felles utfordringer. Ungdomstiden er en viktig overgangsfase hvor man blir mer selvstendig og trer inn i voksenlivet, samtidig som identiteten er i utvikling og man møter på nye utfordringer. Mange velger utdannelse, flytter hjemmefra og søker jobb.

Ungdomstiden er ofte preget av sårbarhet, usikkerhet og mange har et ønske om å ikke å skille seg ut eller oppfattes som annerledes. For mange er det viktig å føle tilhørighet og være lik de andre i gjengen. Unge med funksjonsnedsettelser kan kanskje føle ekstra sterkt på dette. Alle kan føle seg sårbare i overgangsfaser, men for de av oss som bryter med normer for kropp og funksjon, kan usikkerhetene bli større. Opplevelser med utestenging, hatprat og mobbing kan også vanskeliggjøre ungdomstiden ytterligere for unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom.

Flere unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom møter på barrierer som diskriminering, og opplever at samfunnet ikke er tilrettelagt og tilgjengelig. Dette kan gjøre det vanskelig å delta på eksempelvis skolen, kultur- og fritidsaktiviteter og andre sosiale sammenkomster eller aktiviteter som å gå på restaurant, cafe, fest og bursdager. Ofte kan koordineringen mellom ulike offentlige instanser svikte og ny skole, kommune eller hjelpeapparat kan stille krav om dokumentasjon gjentatte ganger. Mange må selv skaffe seg ekspertise på egen tilstand, og ta et større ansvar for egen helse og behandling enn sine jevnaldrende. 

Den daglige organiseringen av hverdagen kan være mer krevende for funksjonshemmede. Det er ofte utfordringer knyttet til universell utforming, tilrettelegging, transport, økonomiske prosesser, samt praktiske forhold som kontakt med assistenter og offentlige instanser som NAV og helsevesenet. Dette krever mye innsats og tid, og det usynlige arbeidet som kreves for å håndtere disse utfordringene kan være slitsomt.