Hva er en funksjonsnedsettelse?

Språket vårt forandrer seg hele tiden og det er ulike ord og uttrykk som brukes om funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom. Det kan være usikkerhet rundt hvordan man skal forholde seg til at noen har en funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom, og hvilke ord og begreper som er greit å bruke. 

Det ikke sånn at de av oss med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom alltid er enige om hvilke ord som er riktig å bruke. For noen spiller det ikke en stor rolle hvilke ord som brukes når man snakker om en funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom. Det kan være et godt utgangspunkt å spørre hva den enkelte tenker eller bruke de samme ordene og begrepene som vedkommende. Berøringsangst kan oppleves verre enn å stille spørsmål, selv om man er usikker, redd for å fornærme, redd for å si feil eller føle seg dum. Dersom noen har preferanser for hvilke begrep som skal brukes om dem selv, bør dette respekteres.

En funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom kan være alt fra alvorlig sykdom til diagnoser man lever gode liv med. De kan være synlige, usynlige, medfødte eller ervervede. Når man hører ordet funksjonsnedsettelse kan det være lett å glemme at det også inkluderer usynlige funksjonsnedsettelser eller kroniske sykdommer. Funksjonsnedsettelser er ofte ikke synlige, og det er viktig å huske på! 

Noen har diagnoser som er kjente, hvor det finnes gode tilretteleggingsmuligheter. Andre kan ha sjeldne diagnoser, hvor det kan være utfordrende å få gode behandlingstilbud eller å bli trodd. 

Funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer vil arte seg og oppleves ulikt, så det kan hende at dine forestillinger ikke stemmer. De av oss med usynlige diagnoser kan ha større tilretteleggingsbehov enn du tror, mens det kanskje er motsatt for de av oss med synlige diagnoser. Det vil være et mangfold innenfor en enkelt diagnosegruppe, så opplevelsene man har vil også være ulike innad i en diagnosegruppe.

15-20 prosent av befolkningen vil oppleve å ha en funksjonsnedsettelse i løpet av livet. Personer med funksjonsnedsettelser kan derfor anses som landets største minoritet. Samtidig er det vanskelig å snakke om funksjonshemmede som én gruppe. 

De av oss med funksjonsnedsettelser er like mangfoldige og ulike som alle andre – vi er tross alt ikke vår funksjonsnedsettelse. Det er noe vi har, om det er i en begrenset periode eller ut livet. Det er heller ikke noe som behøver å definere oss eller begrense oss i hverdagen, så lenge samfunnet legger opp til at man kan delta og kommunisere på ulike måter. Dessverre er ikke dette tilfellet på alle områder i dag, og det som knytter funksjonshemmede sammen som en gruppe er møtet med samfunnsskapte barrierer. 

Disse barrierene legger begrensninger på friheten og oppfyllelsen av universelle rettigheter. Personer med funksjonsnedsettelser blir ofte sett på som syke og hjelpetrengende, i stedet for som mennesker som begrenses av barrierer, diskriminering eller mangel på likestilling og tilrettelegging.