Identitetsbasert mobbing

Bak noen former for mobbing, trakassering eller diskriminering ligger det noe systematisk knyttet til funksjonsnedsettelser. Ord som rasisme, sexisme og homofobi er godt etablert i det norske samfunn og i språket, men det mangler et etablert ord eller begrep i det norske språk for å beskrive lignende holdninger rettet mot personer med funksjonsnedsettelser. På engelsk har man ordet «ableism» og «disablism», mens i Sverige bruker man «funkofobi». I Norge er det noen som snakker om «funksjonssjåvinisme», men dette er ikke et begrep som har fått rotfeste eller etablert seg som et naturlig begrep/ord i det norske språk. Noe som kan henge sammen med at funksjonssjåvinisme ikke er et prioritert tema i samfunnsdebatten.

Krenkelser, diskriminering, mobbing eller hatprat mot personer med funksjonsnedsettelser gjenkjennes ofte ikke når der skjer, og går derfor under radaren.

Rapporten vår Stå opp mot hatprat! viser at unge med funksjonsnedsettelser eller kronisk sykdom møter fordommer og utsettes for ubehagelige opplevelser relativt ofte på grunn av funksjonsnedsettelsen sin. 9 av 10 som deltok i undersøkelsen vår svarte at de trodde de opplevde negative eller ubehagelige opplevelser på grunn av funksjonsnedsettelsen sin. 

Eksempler kan være utestengelse, baksnakking, vold, negative kommentarer eller at andre hermer etter dem på en ubehagelig måte. Elever med funksjonsnedsettelser opplever at medelever, men også ansatte på skolen, utsetter dem for slike negative opplevelser.

Unge opplever også at medelever tar kontroll over hjelpemidler og begrenser det fysiske miljøet. Eksempler kan være å ta kontroll over rullestol, ta mobilitetsstokk, flytte pulter og sette sekker i veien på gulvet så man ikke kan komme seg frem eller å bli låst inne på rom. Noen opplever også at andre ødelegger hjelpemidlene deres, som å klippe ledningen på et høreapparat eller punktere hjulene på en rullestol.

Når krenkelser som mobbing, diskriminering og hatprat rammer personer med funksjonsnedsettelser bortforklares, bagatelliseres eller nøytraliseres ofte motivet for handlingen. Eksempler kan være at vold mot personer med funksjonsnedsettelser omdefineres som blind vold eller vold mot forsvarsløs person. Motivet for handlingen omdefineres ofte til at det handler om noe annet enn funksjonsnedsettelsen.