Hopp til hovedinnhold

Noen kan føle seg usikre på hvordan man skal forholde seg til funksjonsnedsettelsen eller den kroniske sykdommen som eleven har. Denne usikkerheten vil ofte være helt unødvendig, det er mange uriktige myter og forestillinger om funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom. De aller fleste ønsker at andre tar direkte kontakt, og at du oppfører deg normalt og behandler oss på samme måte som alle andre. 

 

Det er sjeldent nødvendig å vite om alt ved diagnosen eller funksjonsnedsettelsen. Tenk på hvilken informasjon som er viktig å ha for å kunne gjennomføre aktiviteter og for at eleven skal kunne delta i det sosiale miljøet på skolen.

"I en ideell verden så skulle det vært sånn at elever i ordinære klasser slo seg ned ved bordet til elever med funksjonsnedsettelser. Det foregår ikke noe mobbing eller noe, men det handler litt om utrygghet, at man er usikker. To elever går ikke og setter seg ned på bordet med de med tyngst autisme for det blir for utrygt for de tror jeg."

Assisterende rektor videregående skole, kvinne

I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig at medelever har kjennskap til den enkeltes diagnose eller funksjonsnedsettelse. Dette kan være viktig hvis en elev som har diabetes får føling eller om en elev skulle få epilepsianfall. I tillegg vil kunnskap om dette kunne være med på å redusere usikkerhet og fordommer. Åpenhet gir en bedre forutsetning for forståelse og toleranse, som kan bidra positivt ved å forhindre spekulasjoner og baksnakking.

"Det er veldig viktig at medelever får kunnskap om hva det vil si å ha en funksjonsnedsettelse og konsekvensene av det og at alle må være med på å ta ansvar, ikke bare lærere, men også medelevene."

Fagleder videregående skole, mann

Det kan være vanskelig og utfordrende å være åpen om diagnosen sin hvis skolemiljøet oppleves som utrygt. Dette kan føre til at det fortsetter å være mangelfull kunnskap blant medelever og ansatte. Dette kan igjen føre til dårlige håndteringer av situasjoner, som igjen kan resultere i lite åpenhet på grunn av usikkerhet knyttet til andres reaksjoner på funksjonsnedsettelsen.

 

Informasjon til ansatte eller elever angående forhold knyttet til funksjonsnedsettelser og diagnoser, bør gjøres i samarbeid med den det gjelder. Det er viktig å gjøre dette på premissene til den det gjelder, slik at man føler seg komfortabel med situasjonen. I tillegg vil man kunne unngå at det skapes avstand i relasjonen mellom elevene. 

 

Foresatte har kompetanse og kunnskap og kan være gode støttespillere og nøkkelpersoner for både elev og skole. God dialog og godt samarbeid med foresatte kan være en viktig faktor for å få til åpenhet. Det kan også være en mulighet å hente innspill fra lege eller kompetansesentre dersom det er hensiktsmessig.

  • Hvordan kan du skape et klassemiljø med rom for åpenhet og kommunikasjon?
  • Hvordan kan du jobbe for å minimere usikkerhet knyttet til funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom blant elevene og ansatte?
  • Hvordan kan du ivareta elever sin rett til medvirkning i skolehverdagen?
  • Hvordan kan du etablere dialog og godt samarbeid med foresatte og eleven det gjelder?

  • Skap dialog, det er lov å spørre hvis man lurer på noe. Det kan være bedre å bli stilt spørsmål enn å bli unngått eller oversett på grunn av egen frykt for å spørre eller si noe feil.

     

  • Det ikke er alle spørsmål som er nødvendige, ønsker man ikke å svare bør det være helt greit. Tenk gjennom hvilke spørsmål du selv ville ha fått og under hvilke omstendigheter du kunne tenkt deg å svare på disse.

     

  • Skap gode og trygge relasjoner mellom elevene slik at de føler seg trygge på hverandre.

     

  • Medvirkning er viktig – skap rom for dialog med eleven det gjelder slik at man kan unngå misforståelser eller andre ubehagelige opplevelser.
Regnbue med rødt innerst og utover er det oransje, gul, grønn og blå. Illustrasjon.