Tilrettelegging

Flere unge med funksjonsnedsettelser opplever at skolen ikke har kunnskap og kompetanse om funksjonsnedsettelser, inkludering og tilrettelegging. Dette er nødvendig for å få til inkludering av alle elever og gjør at elevene kan bruke tiden og energien sin på å lære, utvikle seg og være med venner. Unge med funksjonsnedsettelser ønsker å delta akkurat som alle andre ungdom.

Tilrettelegging som er gjort på en god måte er forebyggende for krenkelser, mobbing og diskriminering, fordi det er med på å skape et inkluderende og sosialt skolemiljø hvor alle kan delta. Unge med funksjonsnedsettelser ønsker å kunne delta på samme aktiviteter som alle andre elever, men mange opplever ofte å bli tatt ut av ordinær undervisning. Dette kan gjøre det vanskelig å ta del i fellesskapet og det sosiale miljøet på skolen, og man ender opp i utenforskap. Elevene legger ofte merke til at noen tas ut av klassen eller ikke er der, og det kan påvirke hvordan de oppfatter medelever. Ved å inkludere så mange som mulig i ordinære løsninger vil det være med på å skape et inkluderende miljø som tar hensyn til mangfoldet av elevene. Det er gunstig å først tenke universelle løsninger, og deretter individuelt hvis de ordinære løsningene ikke fungerer. 

For å kunne være på skolen er det essensielt for mange å kunne få tilrettelegging slik at man ikke sliter seg ut og at man kan gjennomføre arbeidsoppgavene. Flere unge opplever at det er en kamp å få tilrettelegging man har krav på. Fokuset på universell utforming og tilrettelegging er generelt reaktivt og ikke proaktivt. Det settes ofte inn tiltak når det oppstår et behov, i stedet for å ha alt på plass ved start.

Tilrettelegging og bruk av hjelpemidler kan medføre at en elev ses på som «annerledes/spesiell» og kan skape avstand mellom elevene. Derfor er det viktig at skolen håndterer tilretteleggingen på en god og inkluderende måte. Funksjonsnedsettelser kan bli veldig synlige ved tilrettelegging hvis man for eksempel lager et stort nummer ut av det eller setter i gang store endringer som ikke er nødvendig. Noen funksjonsnedsettelser kan bli mindre «synlige» ved god tilrettelegging. Enkelte unge ønsker ikke å skille seg ut fordi de «vil være mest mulig normal», noe som kan føre til at de ikke forteller hvilke tilretteleggingsbehov de har. Dette kan resultere i at eleven anstrenger seg mer enn nødvendig på skolen og sliter seg ut.

God tilrettelegging krever kompetanse om ulike funksjonsnedsettelser og tilretteleggingsbehov, men det er ikke realistisk å forvente at alle som jobber i skolen har full oversikt over alle former for tilrettelegging eller ulike funksjonsnedsettelser og diagnoser. Det viktigste er å være åpen, fleksibel og positivt innstilt.

Velmente tiltak kan bomme fullstendig, derfor er medvirkning og kommunikasjon med eleven det gjelder viktig. Lytt til elevenes ønsker eller spør hva de trenger, de vet ofte selv hvor skoen trykker. De med usynlige diagnoser kan ha ønske om å «bli sett» og kan ha større tilretteleggingsbehov enn vi tror. De med synlige diagnoser har ikke alltid like mye tilretteleggingsbehov som vi tror, og mange ønsker primært at omgivelsene skal legges til rette slik at de kan opptre mest mulig selvstendig. Tilrettelegging trenger ikke å være omfattende eller vanskelig å få til. Det kan være så enkelt som at man kanskje trenger å flytte på noen bord eller stoler eller gi en elev litt ekstra pauser.

Tilrettelegging kan være så mangt og krever ikke alltid store kostander. Det er viktig å huske på at tilrettelegging ikke bare er fysiske ting som tilpasset utstyr, heis, hjelpemidler, hvilerom, ramper eller HC-toalett. Pauser, faste rutiner, ukeplaner, godt lyd og lysmiljø er også former for tilrettelegging. Det er et ganske stort handlingsrom med tanke på å kunne tilrettelegge i utdanning, men opplevelsen er at handlingsrommet man har, ikke blir brukt i stor nok grad.