Språkbruk

Det er mye makt i språket. Språk og ordbruk påvirke normer, holdninger og hvordan vi ser på verden og oppfatter andre mennesker. Gjennom utdanningsløpet skal elever lære å utvise dømmekraft når de ytrer seg om andre.

Det er ikke uvanlig at betegnelser eller ord knyttet til funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom blir brukt som skjellsord eller synonymer for å være dum, teit og lignende i dagligtalen. Når disse ordene brukes i negative sammenhenger, blir de stigmatiserende og nedverdigende. Negative utsagn om funksjonsnedsettelser brukes om personer med funksjonsnedsettelser og om personer som ikke har det.

Det er vanlig å bagatellisere, ufarliggjøre eller rettferdiggjøre negativ språkbruk ved å si at man «bare kødder» eller «tuller», «alle andre gjør det» eller at «det var ikke vondt ment». Dette er med på å opprettholde en oppfatning om at slik språkbruk er «uskyldig» eller «ufarlig». 

Språkbruk kan oppleves støtende og sårende selv om det ikke er intensjonen, fordi man bruker ord som bygger på fordommer og negative holdninger til funksjonshemmede. På denne måten kan man være med på å underbygge, reprodusere og normalisere negative holdninger, stereotypier og fordommer om personer med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom, uten at man er klar over det selv. Dette kan videre bidra til å underbygge hatprat mot personer med funksjonsnedsettelser.

1 av 3 personer med funksjonsnedsettelser blir utsatt for hatprat. Lovverket og overordnet del i læreplanen slår fast at respektløse og hatefulle ytringer ikke skal aksepteres i skolen. Skjellsord knyttet til funksjonsnedsettelser som «jævla mongo», «retard» og «jævla misfoster» kan høres i skolegården. Flere unge med funksjonsnedsettelser opplever også hatprat som trusler om vold og blir utsatt for fysisk vold på skolen, på grunn av funksjonsnedsettelsen sin.

Hatprat er et eksempel på en krenkelse og kan ofte ses i sammenheng med andre krenkelser som mobbing, diskriminering og vold, og det kan være vanskelig å skille de fra hverandre. Fellesnevneren er at det er krenkende handlinger i en relasjon hvor det er et skjevt maktforhold. Mobbing knyttes ofte til krenkelser av individer, mens hatprat knyttes til krenkelser på bakgrunn av gruppetilhørighet. Det er vanskelig å finne en universell definisjon for hatprat, men det er uansett ingen tvil om at det er et overgrep og brudd på menneskerettighetene.

Noen ønsker bevisst å ramme med hatprat, men hatprat kan også komme av at man har negative holdninger, er uvitende eller mangler forståelse. Hatprat trenger ikke nødvendigvis å være motivert av hat for at det skal være hatprat. Hatprat gir uttrykk for holdninger og fordommer, men skaper også holdninger og fordommer. 

Hendelser eller kommentarer som kan virke små, ubetydelige eller bagatellmessige kan få større konsekvenser enn man tror. Opplevelsen av kontinuerlig små stikk i hverdagen som gir en følelse av at man er annerledes og ikke hører til kan oppleves like nedverdigende og sårende som alvorlige enkelthendelser.