Jeg er stolt over å kunne våre åpen om min funksjonsnedsettelse
Etter alvorlig sykdom måtte Nicholas Wilkinson (33) lære å gå og snakke på nytt. Det gjorde ham til en dyktigere stortingspolitiker.I 2018 fikk Nicholas sepsis (blodforgiftning). Som følge fikk han språkforstyrrelser også kalt afasi, og måtte lære flere funksjoner på nytt. Året etter var han likevel tilbake i jobben som stortingsrepresentant og helsepolitisk talsperson for Sosialistisk venstreparti (SV).
Hva gjorde at du begynte å engasjere deg politisk?
-Mitt politiske engasjement startet allerede i 2005 da jeg forsto at jeg var homofil. På dette tidspunktet var det ulovlig for homofile å gifte seg, og det ville jeg ha en endring på. I tillegg har jeg et brennende engasjement for klimaet. Jeg forsto fort at SV var det partiet som ville jobbe mest for mine viktigste saker, som klima og ny ekteskapslov. Nå er jeg så heldig å være gift med mannen min Sebastian, og har fått jobbe med miljø- og klimasaker i politikken, samt mange andre saker som handler om folks rettigheter.
Like rettigheter og rettferdig helsetilbud var saker som engasjerte Nicholas lenge før han selv ble syk. Men å selv bli pasient og være avhengig av hjelp fra andre, ga ny innsikt om sykdom, helsevesenet, og veien frem for å bli bedre.
-Jeg synes det var så urettferdig at jeg måtte bli syk, og var skuffa over alt jeg mistet. Men, etter en stund forsto jeg også hvor mye jeg har lært. Den kunnskapen jeg fikk gjennom sykdom er svært verdifull i arbeidet som politiker. Når jeg fikk til å endre fokus begynte jeg også å se livet på en annen måte. Jeg er heldig som lever, og ser på hver dag som en bonusdag.
Hvordan var det for deg å komme tilbake til politikken etter du ble syk?
Som folkevalgt var det lettere å å komme tilbake i arbeid enn det kan være for mange andre. Jeg visste at plassen min på stortinget var der ut perioden 2021, og det var en trygghet å vite at jeg kunne komme tilbake når jeg selv var klar. Dermed kunne jeg disponere den første tiden til å trene og øve på det som var viktigst: språk og gangfunksjon. Jeg har fortsatt problemer med språket, selv om det er mye bedre. Jeg er i 100% jobb samtidig som jeg er i rehabilitering. Det er hardt, men også veldig morsomt.
Den første tiden var jeg likevel redd for å si og skrive feil. Språket kunne skape misforståelser og det kunne komme feil ut i møte med andre. Derfor fikk jeg hjelp fra Stortinget. En sekretær sjekket at språket mitt var forståelig og riktig. Så jeg har fått veldig god hjelp på Stortinget, men jeg vet også at mange ikke har fått like god hjelp som jeg fikk.
Hva tenker du er de viktigste politiske sakene nå?
Å ta CRPD inn i norsk lov er noe av det viktigste vi kan gjøre nå. Slik kan alle få den hjelpen de har behov for. At samfunnet blir mer tilgjengelig er bra for alle, ikke bare for de som sitter i rullestol. Vi har en aldrende befolkning, mange har vonde knær og andre plager, da trenger vi et åpent samfunn med rom for all variasjon. Kultur-og holdningsendring er like viktig. Mennesker med afasi, som meg, kan bli sett på som dumme fordi vi ikke kan snakke ordentlig. Det er en fordom som ikke stemmer.
Hvordan har det vært å være åpen om sykdom som folkevalgt?
Jeg er takknemlig og glad over tiden som folkevalgt for Akershus SV og tror og håper at velgerne er enige i at jeg har skjøttet mitt verv godt. Jeg er stolt over å være åpen om min funksjonsnedsettelse. Erfaringen min har gitt meg bedre forståelse for møte mellom samfunn og sykdom og prosesser som kan oppstå her. Det er en styrke for politikken.
Har du noen tips til unge som vil engasjere seg?
Til funkisungdom som vurderer å engasjere seg i politikken vil jeg si: Bli med! Det er morsomt, du lærer mye og får nye venner. Velg det partiet som du er mest enig i for det er umulig å være enig på alle punkt. Jeg er jo ikke enig med SV i alt, men følger programmet, selvfølgelig!
Poenget er, du kan jobbe med de tingene som er viktig for deg, og du kan bedre livene til andre. Det er den beste medisinen for et godt liv synes jeg: å vite at du har hjulpet andre.