Jeg brenner for et universelt uformet samfunn uten rasisme, homofobi og funkofobi

Amir Hashani (31) er homofil, muslim og funkis. Han ønsker seg et samfunn hvor alle har mulighet til å leve trygge og gode liv. Det jobber han for både via interessepolitiske organisasjoner og i partiet SV.

Hvorfor begynte du med politikk?

Jeg har alltid vært opptatt av minoriteters rettigheter, og begynte å engasjere meg da jeg flyttet til Oslo fra Stavanger for fem år siden. I dag er jeg medlem og aktiv i SVs skeive nettverk, NHFU, Skeiv ungdoms sentralstyre, CP-foreningen og Salaam Norge.

Hva er det viktigste å jobbe for nå? 

- Jeg brenner for et universelt utformet samfunn uten homofobi, rasisme og funkofobi. Mange av oss blir utsatt for hat på grunn av den man er, hvordan man ser ut eller hvem man elsker. Underrepresenterte grupper har mye til felles. Derfor er det viktig å bygge broer mellom ulike interessefelt.

1 av 3 unge funksjonshemmede har blitt utsatt for hatefulle ytringer eller hets (Ungfunk stå opp mot hatprat 2020).  Amir har selv opplevd, og anmeldt hatkriminalitet flere ganger.

-Vi som er del av flere minoriteter og i tillegg er funkis er mer sårbare og utsatt for vold fordi vi ikke kan beskytte oss som alle andre. Vi trenger et bedre vern av våre rettigheter og ressurser til å følge opp hatkriminalitet når det skjer.

Hvilke barrierer opplever du i politikken? 

-Det er store mangler når det kommer til tilgjengelig reisevei og transport for å kunne delta på ting, inkludert politikk. Å reise med kollektivtransport som rullestolbruker er uforutsigbart. Vet du hvor mye krefter mange funksjonshemmede må bruke for å planlegge en reise? Majoritetsbefolkning trenger bare møte opp for å rekke et tog, men som rullestolbruker må man ringe og bestille lang tid i forveien. Det finnes sjelden et alternativ eller gode løsninger på kort varsel.

-Arrangementer er også et problem. Ofte gjøres det kun en minimal innsats for å nå mål om tilgjengelighet. Når HC-toalettet er på andre siden av bygget, og jeg må bruke hele pausen på å finne frem og rekke frem og tilbake, hvor tilrettelagt er det egentlig? Å bevege seg fritt og være en del av den fysiske byen er viktig for alle, funkis eller ikke. Det gir reell mulighet for deltakelse og tilhørighet.

Hva skal til for at flere kan engasjere seg? 

-Funksjonshemmede blir ofte inkludert i utvalg og råd som handler om det å være funksjonshemmet, men vi bryr oss jo om alle andre ting også. Hvorfor inkluderes vi ikke da på alle arenaer? Funkiser må tas med i alle prosesser fra start, slik at man har reell mulighet for å påvirke. Vi funkiser har kunnskap om alle områder i samfunnet, i tillegg vet vi hva som skal til for å delta. Å lytte til oss vil være samfunnsmessig økonomisk og heve levestandarden for alle.

-Vi som er unge og funksjonshemmede har mye å tilby den norske politikken. Vi kan få ting til å skje hele veien til Stortinget. Det er fremtiden vår det står om. Hvordan vil vi den skal se ut? Det er mye prat og såkalt godvilje, men ingen endring. Det er der vi må komme inn. Jeg ønsker en fremtid hvor våre menneskerettigheter og FN-konvensjons CRPD er inkludert i lovverket. Jeg vil ha en fremtid hvor jeg kan bevege meg trygt gjennom byen og ta siste tog hjem uten å bestille en uke i forveien.