Hopp til hovedinnhold
Seksualitet
Skrevet av: Nora Thunem

Sexlyst

Hva er sexlyst? Og hvorfor har jeg redusert sexlyst?

Sexlyst, eller følelsen av å være kåt, er en form for motivasjon som driver oss til å ville ha sex. Vi er veldig forskjellige når det kommer til hva som øker sexlyst, hva som bremser sexlyst, hvor lett sexlysten skrus på, og hvor lett sexlysten skrus av. Mange kan oppleve å ha redusert sexlyst i perioder av livet. Det er vanlig at lysten går opp og ned. Likevel opplever noen å ha redusert sexlyst over lengre perioder, og at det blir et problem og en kilde til frustrasjon.

Hordan funker sexlyst?

Sexlysten vår styres av miljømessige faktorer og biologiske faktorer. I hjernen har vi to systemer som jobber med å skru opp og ned sexlysten vår. Det ene systemet mottar informasjon om sexrelaterte signaler i miljøet ditt. Det kan være ting du ser, hører, lukter, føler, smaker, tenker, eller ser for deg, som gir oss beskjed om å «skru på sexlysten». Det andre systemet gjør det motsatte, nemlig skanner miljøet vårt for grunner til å ikke være kåt. Det kan også være ting vi ser, luker, hører, føler, smaker, tenker eller ser for oss. Oppdager dette systemet gode grunner til å ikke være kåt vil det gi oss beskjed om å «skru av sexlysten». 

 

Det er forskjellig fra person til person hvilke signaler som aktiverer sexlysten og hvilke signaler som bremser sexlysten. I tillegg er det forskjellig fra person til person hvor sensitive vi er for signaler som aktiverer sexlysten, og hvor sensitive vi er for signaler som bremser sexlysten. Noen av oss kjenner heller ikke på sexlyst.

 

Er man sensitiv for sexrelaterte signaler, opplever man at det skal lite til før sexlysten kommer. Er man ikke sensitiv for sexrelaterte signaler kan man trenger mer stimulering (flere signaler) før sexlysten kommer. Samtidig varierer det fra person til person hvor sensitiv man er for signaler som bremser sexlyst. Er man sensitiv for bremsende signaler opplever man ofte at lysten forsvinner fort. Er man lite sensitiv for bremsende signaler opplever man ofte at det skal mye til før sexlysten forsvinner. 

 

Det er nyttig å vite hva som øker din sexlyst, og hva som bremser den, og hvor sensitiv du er for aktiverende og bremsende signaler. Vet du disse tingene kan du skape situasjoner for deg selv som passer med din sexlyst. Dette kaller vi sexpositive kontekster.

Når vi skaper oss sexpositive kontekster tilrettelegger vi miljøet vårt slik at sexlysten vår får blomstre på sine premisser. I bunn og grunn handler det om å skape en kontekst hvor det er mange signaler som øker din sexlyst, og få signaler som bremser din sexlyst. La oss si at Kari har kartlagt sin sexlyst. Hun vet at hun er sensitiv for signaler som øker sexlyst og opplever at sexlysten kommer fort. Kari er også sensitiv for signaler som bremser sexlysten, og vet at frykten for at noen skal høre at hun har sex gjør at sexlysten forsvinner fort. Kari kan prøve å skape en sexpositiv kontekst ved å inkludere alle de signalene som øker hennes sexlyst, for eksempel berøring, lukter, lyder som hun synes er tennende. I tillegg kan Kari avtale med BPA-ene at de skal gå ut av leiligheten i 2 timer og ikke komme inn med mindre de blir bedt om det. Kari skaper da en kontekst som ikke trykker på bremsene hennes.

Noen opplever at de plutselig blir kåte, mens andre opplever sjeldent at de blir kåte «helt ut av det blå». Ofte kalles dette spontan og responderende lyst, men egentlig er det samme greie. Økt sexlyst, følelsen av å være kåt, er en reaksjon på signaler vi tolker som seksuelle. Som sagt varierer det fra person til person hva man reagerer på. For noen holder det å tenke på sex, og det kan da virke som at lysten kommer helt spontant. Dette er gjerne mennesker som er sensitive for signaler som øker sexlyst, som vi snakket om tidligere. Andre trenger flere signaler før de reagerer, og gjerne en sexpositiv kontekst. Noen tenker at de har lav eller redusert sexlyst fordi lysten ikke kommer spontant, men det er ikke nødvendigvis tilfellet, man trenger bare nok og riktige signaler som tenner deg, og få bremsende signaler. Sett av nok tid, mer berøring og inkluder flere signaler for å varme opp lysten.

En ung person med androgynt utseende sitter i en elektrisk rullestol. De har t-skjorte på seg, men er naken på underkroppen. Personen sitter på en vibrerende pute og holder fjernkontrollen til puten i den ene hånden. Personen lener hodet bakover med lukkede øyne.

Hvorfor har jeg redusert sexlyst?

Sexlysten er sammensatt og påvirkes av mange ulike ting. Det er likevel en ting vi vet reduserer sexlyst, nemlig langvarig negativt stress. 

 

Stress aktiverer kroppen og hjernen vår i møte med trusler eller farer. I dag opplever mange at trusselen som gjør oss stressa er bekymring, skam, selvkritikk, konflikter, eller forventningspress. Når vi er stressa vil hjernen vår prioritere relevant informasjon, forenkle informasjon og ignorere irrelevant informasjon. I tillegg blir vi gjerne veldig fokusert på det vi oppfatter som en trussel. Stress gjør det derfor vanskelig å plukke opp signaler som øker sexlyst, ettersom disse gjerne er irrelevante for å bekjempe «trusselen». I tillegg påvirker også stress blant annet hormonene i kroppen vår, noe som også kan nedsette sexlysten vår. 

 

Opplever man langvarig negativt stress, som for eksempel bekymring, forventningspress eller selvkritikk kan man oppleve å at sexlysten er redusert eller helt borte. Da kan det være fornuftig å kartlegge hva det er som gjør deg stressa, og jobbe med dette. Kanskje må du lære deg å håndtere bekymringer eller forventninger på en bedre måte? Kanskje du må jobbe med hvordan du snakker til deg selv og kroppen din?

 

Når du vet hva som stresser deg, og fjerner eller reduserer årsaken til stresset, må du finne måter å fortelle kroppen din at «du er trygg». Stress forsvinner nemlig ikke helt av seg selv, selv om årsaken til stresset er borte. Vi må finne måter å fortelle kroppen vår at «du bekjempet trusselen, du er trygg» slik at kroppen kan slippe stresset. Ulike teknikker for dette kan være fysisk aktivitet, motta omsorg og kjærlighet, et skikkelig brøl eller gråt, progressiv muskelavslapning, eller selvpleie. 

Opplever du vedvarende redusert sexlyst kan det være lurt å kartlegge om den reduserte sexlysten kan knyttes til noe spesielt:

«Har det alltid vært sånn?»: Mange unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer forteller at de begynte å utforske egen seksualitet sent i livet. Dette henger for noen sammen med skam og usikkerhet knyttet til sex og kropp, som samfunnet på ulike måter påfører funksjonshemmede. 

 

Å utforske egen seksualitet innebærer også å finne ut hva som øker sexlysten. Noen som opplever at de alltidhar hatt redusert sexlyst finner senere ut at de ikke hadde funnet det som tenner dem. Å utforske hva som øker din sexlyst er både lurt og spennende. Jo mer du kan finne som øker sexlysten din, jo mer kan du putte inn i din personlige sexpositive kontekst. Kanskje tenner du på andre kjønn? Andre situasjoner? Andre typer sex? Kanskje du kan bruke flere sanser? Eller andre deler av kroppen?

 

Det er også mange med funksjonsnedsettelser som har et assistansebehov og har blitt vant til at andre forholder seg til deres kropp. For eksempel gjennom assistanse til personlig hygiene og stell. Da kan det ta kroppen litt lenger tid både å oppfatte og reagere på de seksuelle signalene med økt sexlyst. Gi kroppen tid, og en god sexpositiv kontekst!

 

Andre som opplever at de alltid har hatt redusert sexlyst finner senere ut at de er aseksuelle. Å være aseksuell betyr at man opplever lite eller ingen seksuell tiltrekning til andre. Dette kan du lese mer om på ung.no.  

 

Har du hatt sexlyst, men opplever nå redusert sexlyst kan du undersøke: «Når begynte jeg å føle på redusert sexlyst? Skjedde det noe i livet mitt da?» eller «skjer det noe i livet mitt nå som kan påvirke sexlysten?». Ofte kan endringer i livet, som ny jobb, flytte hjemmefra, relasjonsbrudd, bli forelder, eller endring i helsetilstand oppleves stressende. Til og med positive endringer som å få barn eller gifte seg kan være veldig stressende. 

Det er også normalt å ikke ha lyst på sex man ikke liker. Sexlyst tilhører kategorien «Insentivdrevet motivasjon», som vil si at vi motiveres (får lyst) til å ha sex fordi vi forventer at det vil føre til noe godt (seksuell nytelse, nærhet, glede og så videre). Har man for eksempel hatt mye sex med smerter, sex man ikke liker, eller har vonde erfaringer med sex er det veldig naturlig at motivasjonen for å ha sex (sexlysten) er svekket. Har man vonde erfaringer med sex kan det være lurt å prate med noen om dette. For eksempel en sexolog eller psykolog. 

 

Har man ikke lyst på sex skal man heller ikke ha sex, men det kan likevel være fint å bevare intimitet og nærhet til egen kropp eller til partner(e). Dette kan gjøres ved å sette av tid til kos, nærhet, berøring og aktiviteter som gir glede, trygghet og nærhet. Det er ikke alltid sexen er så viktig, av og til kan det være like fint å ligge naken ved siden av hverandre og kjenne på huden og varmen fra den andre, prate om hvordan man har det, eller stryke og klemme sin egen kropp. Ofte kan sexlysten komme tilbake hvis kroppen føler seg trygg, og erfarer at sex og berøring ikke trenger å være vondt eller føre til noe negativt. 

Redusert sexlyst kan også være en medisinsk bivirkning. Mange ulike typer medisiner og hormonell prevensjon kan føre til redusert sexlyst. Hvis du tror at prevensjonen du går på eller medisinene du tar kan være grunnen til redusert sexlyst, burde du ta dette opp med legen din. Dette er også noe farmasøyter har mye kunnskap om. Ofte kan man prøve andre medisiner og prevensjonsmidler med samme eller liknende virkestoff, som ikke gir de samme bivirkningene for din kropp. Opplever du at redusert sexlyst er en bivirkning uansett hvilke medisiner eller prevensjonsmidler du går på er det viktig å vite at sexlysten for de aller fleste fungerer mer som en dimmer enn som en lysbryter, den er sjeldent er helt av eller helt på. Det kan derfor være nyttig å kartlegge egen sexlyst, og skape seg sexpositive kontekster som beskrevet over. 

Mindfulness

Opplever du at bekymringer og ikke-sexrelaterte tanker ofte stjeler mye fokus og bremser sexlysten din, kan også teknikker for å kontrollere fokus og tankekjør være nyttige. En slik teknikk er Mindfulness.  

 

Mindfulness kalles ofte oppmerksomt nærvær eller oppmerksomhetstrening på norsk. I bunn og grunn handler dette om å være bevisst til stede og oppmerksom på det som skjer i øyeblikket. Veldig ofte kan tanker, stress, eller bekymringer trekke oppmerksomheten vår vekk fra øyeblikket vi faktisk er i. Mange vil for eksempel kunne oppleve at oppmerksomheten deres under sex glir over til andre ting, som «hvordan ser kroppen min ut nå?». For noen kan disse tankene bli så forstyrrende at man ikke har nok oppmerksomhet igjen til å faktisk føle ordentlig på hvordan man har det, hvordan det føles i kroppen og hva som føles godt.

 

Dersom du opplever at tankene dine ofte kan krige om oppmerksomheten din, og trekke fokuset ditt vekk fra å faktisk nyte sex, kan det være nyttig å trene på å være bevisst til stede i øyeblikket. Det finnes mange ulike teknikker for dette. 

 

Det finnes mange gode videoer, podcaster og apper som tar deg gjennom ulike mindfulness øvelser. Noen vanlige øvelser er pusteøvelser, kropps skanning eller lytteøvelser. 

En mann sitter med beina ut foran seg og har en kvinne på fanget. Ansiktene deres er tett inntil hverandre, og han holder henne rundt korsryggen. Mannen er mørk i huden med kort, mørkt, krøllete hår. Han har en diabetespatch på den ene overarmen. Kvinne er lysere i huden, hun har mellomstore pupper og kort mørkt hår som halvveis er satt opp i en blå strikk.

Trenger du å snakke med noen?

Det kan være lurt å henvende seg til helsepersonell du føler deg trygg på, eller oppsøke helsepersonell med kompetanse på de spesifikke temaene du er opptatt av eller opplever utfordringer med. På disse sidene kan du finne helsepersonell med kompetanse på de temaene du er opptatt av:

  • Finnensexolog.no
    • Her kan du se hva de ulike sexologene har spesiell kompetanse på. Se gjerne etter sexologer med kompetanse på de konkrete utfordringene du opplever, eller sexologer med kompetanse om kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse og seksualitet. 
  • Finnenpsykolog.no
    • Her kan du velge psykologer med kompetanse på tematikk som er relevant for deg. For eksempel psykologer med kompetanse om somatisk sykdom og psykisk helse, seksualitet og psykisk helse eller liknende. 
  • Vulva.no

    • Her kan du både lese mer selv om smerter i skjede og vulva, og finne ulike fagpersoner som har kompetanse på vulva- og skjedesmerter i nærområdet, deriblant vulvaklinikker, gynekologer, sexologer og fysioterapeuter med relevant kompetanse.

       

Det er dessverre ikke alle helsepersonell som tar opp temaet seksualitet, eller som er komfortable med å snakke om seksuell nytelse. Det er heller ikke alle leger og annet helsepersonell som kjenner til NAV sin ordning for «Seksualtekniske hjelpemidler», eller har kompetanse på hvilke produkter og hjelpemidler som kan egne seg for deg og kroppen din. Det kan derfor være lurt å ta med seg veilederen «Seksualtekniske hjelpemidler: hva skal jeg si?» og «Alle kropper nyter» i møtet med legen eller det helsepersonellet du oppsøker, slik at de kan lese seg opp.

Har du spørsmål?