Negative tanker og følelser om egen kropp og funksjonsevne
Negative tanker om egen kropp og funksjonsevne er en veldig vanlig utfordring som de fleste mennesker støter på i løpet av livet. En av årsakene til at så mange sliter med negative tanker om egen kropp er kulturen vi lever i, og det budskapet kulturen vår forteller oss om kropp og utseende fra vi er ganske små.
Hva får påvirke deg?
Vi omgis daglig av idealiserte kropper og «perfekte» liv i media og sosiale medier. Ofte vet vi at dette både er redigert, uekte eller uoppnåelige idealer. Likevel påvirker det hvordan vi ser på egen kropp og eget liv.
Vi kan som sagt ikke velge hva kulturen vår skal anse som idealer, og vi kan ikke velge hva som finnes på sosiale medier. Men vi kan ta vare på oss selv ved å velge hvem vi følger, og hva vi ser på. Det kan være lurt å gå gjennom de sosiale mediene du har og rydde litt i rekkene. Følger du kontoer som egentlig bare får deg til å føle deg dårlig, misfornøyd eller mindre vellykket har du valget om å slutte å følge disse.
Unge bruker i gjennomsnitt mellom 4-7 timer på internett hver dag, en stor andel av disse timene går med til sosiale medier. Hvis du hver eneste dag, kanskje flere timer hver eneste dag, blir eksponert for idealiserte kropper og problemfrie liv, er det ikke rart at ditt eget kropps- og selvbilde kan bli påvirket negativt, selv om du ikke er bevisst det.
Derfor er det også viktig at du fyller feeden din med ting som gjør deg godt.
Normer:
Vi lever i en utseendefokusert og seksualisert kultur, med strenge idealer og normer for hvordan man burde se ut, og hvordan man burde ha sex.
Normer er uskrevne «regler» for hva som anses som «vanlig» eller «normalt» i den kulturen man lever i. En vanlig norm er for eksempel «funksjonsnormen» som er antakelsen om at alle kropper ser ut og fungerer på en bestemt måte. Idealer på sin side er en «standard» for hvordan noe burde være. For eksempel idealet om å være veltrent og slank.
Både normer og idealer endrer seg over tid, og de varierer på tvers av land og kulturer. For eksempel har det bestandig eksistert normer og idealer for hvordan en attraktiv kropp burde se ut. Men hva slags kropp som anses som attraktiv har variert enormt gjennom årene, og på tvers av kulturer. I tillegg er mennesker forskjellige. En norm eller et ideal vil aldri passe med alle mennesker, og ytterst få mennesker vil passe perfekt med en norm eller et ideal.
Verken normer eller idealer speiler virkeligheten. Det er ikke sånn at alle kropper må fungere på en bestemt måte for å ha god sex, og det stemmer ikke at alle kropper må se ut på en bestemt måte for å være attraktive. Likevel kan det å bryte med normer eller ikke leve opp til idealer, påvirke oss negativt, og gjøre at man føler seg annerledes, mindre vellykket, mindre attraktiv, og til og med mindre verdt. Det som fort skjer da er at vi begynner å kritisere oss selv.
Mindfulness
Mindfulness kalles ofte oppmerksomt nærvær eller oppmerksomhetstrening på norsk. I bunn og grunn handler dette om å være bevisst til stede og oppmerksom på det som skjer i øyeblikket. Veldig ofte kan tanker, stress, eller bekymringer trekke oppmerksomheten vår vekk fra øyeblikket vi faktisk er i. Mange vil for eksempel kunne oppleve at oppmerksomheten deres under sex glir over til andre ting, som «hvordan ser kroppen min ut nå?». For noen kan disse tankene bli så forstyrrende at man ikke har nok oppmerksomhet igjen til å faktisk føle ordentlig på hvordan man har det, hvordan det føles i kroppen og hva som føles godt.
Dersom du opplever at tankene dine ofte kan krige om oppmerksomheten din, og trekke fokuset ditt vekk fra å faktisk nyte sex, kan det være nyttig å trene på å være bevisst til stede i øyeblikket. Det finnes mange ulike teknikker for dette.
Det finnes mange gode videoer, podcaster og apper som tar deg gjennom ulike mindfulness øvelser. Noen vanlige øvelser er pusteøvelser, kropps skanning eller lytteøvelser.
Både det å lære seg å like kroppen sin slik den er, eller bestemme seg for å slutte å kritisere seg selv er ikke gjort over natta. Det er en øvelsessak som må trenes på og vedlikeholdes.
Selvkritikk:
Selvkritikk er streng, usaklig og overdreven form for kritikk i møte med en situasjon som ikke går slik man skulle ønske. For eksempel: «jeg er dum fordi jeg ikke klarte den oppgaven», «jeg ser annerledes ut og derfor er jeg uattraktiv», «jeg er får ikke til noe» eller «ingen liker meg». Hvis man ikke klarer noe betyr ikke det at man aldri vil klare det. Hvis man gjør det dårlig på en prøve betyr ikke det at man er dum. Hvis man føler seg usikker i en sosial situasjon betyr ikke det at ingen liker deg. Og det å se annerledes ut betyr ikke at du er uattraktiv. Dette er likevel vanlige tanker å ha, og de påvirker vår seksuelle nytelse negativt. Hjernen vår tolker nemlig selvkritikk som stress, og som vi vet er ikke langvarig negativt stress bra for seksuell lyst eller seksuell nytelse (se side xxx).
Mange føler og tror at selvkritikk kan være konstruktivt, og at man trenger selvkritikken for å motivere seg til å bli bedre. For noen kan det til og med oppleves som et nederlag, eller som å gi opp håpet om å bli en bedre utgave av seg selv, hvis man kutter ut selvkritikken. Det stemmer ikke. Hvis du slutter å kritisere deg selv for å ikke klare en oppgave eller ikke leve opp til et ideal, begynner du å akseptere deg selv. Selvaksept er første steg på veien til å like oss selv og kroppene våre akkurat sånn de er.
Vi ble ikke født med normer eller idealer for hvordan en attraktiv kropp burde se ut, dette er noe vi har lært oss. På samme måte blir vi ikke født med selvkritikk og negative følelser om egen kropp, også dette er noe vi har lært oss. Vi kan derfor også lære oss å like kroppene våre akkurat slik de er.
Vi kan ikke bestemme hva som er normene i kulturen vår, eller hva kulturen anser som en ideell kropp. Men vi kan bestemme hvordan vi snakker til kroppen vår, og hva vi lar påvirke oss.
Hvordan snakker du til kroppen din?
Som regel synes vi det er lettere å stille strengere krav til oss selv enn andre. Ofte er det også lettere å snakke stygt til seg selv enn til andre. Hvis du plages av et negativt kroppsbilde er det lurt å bli mer bevisst hvordan du snakker til kroppen din, og hvilke forventninger du stiller til deg selv.
- Se for deg en situasjon du ofte kritiserer deg selv for. Det kan være en situasjon på jobb, på skolen, det kan være noe som har skjedd med venner eller partnere, eller det kan være kroppen din.
- Skriv ned alle de selvkritiske tankene du har om denne situasjonen.
- Skriv navnet til en god venn øverst på arket.
- Se for deg at det er vennen din som opplever denne situasjonen og kommer til deg for hjelp, trøst, eller råd.
- Skriv ned hva du hadde sagt til vennen din.
- Les det på nytt – det er til deg.
Hvis dine selvkritiske tanker er noe du aldri ville sagt til en venn, så skal du heller ikke si disse til deg selv. Rett og slett fordi slike selvkritiske tanker ofte er urimelige, usanne og sårende.
Selvmedfølelse
Noe vi kan øve oss på for å gi slipp på selvkritikken og begynne å like oss selv og kroppene våre, er «selvmedfølelse». Selvmedfølelse innebærer å gi seg selv omsorg og empati når vi opplever motgang, frustrasjon, eller vanskeligheter. Også her kan det være nyttig å tenke gjennom hva du ville sagt til en venn dersom det var vennen din som hadde det vanskelig, og forsøke å gjøre det samme for deg selv.
Selvmedfølelse handler om å ikke stille høyere krav til seg selv enn andre. For eksempel å anerkjenne at det jeg opplever som vanskelig og problematisk er noe veldig mange andre også opplever som vanskelig og problematisk, ikke noe jeg er helt alene om.
Selvmedfølelse innebærer også å øve seg på å ha en ikke-dømmende holdning til det som skjer her og nå. For eksempel ved å vise deg selv forståelse og aksept for de følelsene du har, og de måtene du reagerer på når du opplever motgang, frustrasjon eller vanskeligheter, uten å dvele for lenge i det vonde.
Gi deg selv omsorg når du føler på vanskelige følelser,
Dine følelser og opplevelser er du ikke alene om,
Unngå å dømme deg selv for å ha de følelsene du har.
Trenger du noen å snakke med?
Har du spørsmål?