Intervju med Tuva

Tuva Ellingsen er 21 år og har flyttet fra Kongsberg til Oslo for å ta opp fag slik at hun kan starte på høyere utdanning høsten 2017. Målet hennes er å fullføre en bachelorutdanning i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.  Hun mottar støtte fra NAV for å fullføre videregående skole, og det er tenkt at hun vil motta den samme støtten for å starte på og fullføre spesialpedagogikkutdannelsen.

21-åringen arbeider stort sett med studier i sju-åtte timer om dagen, trener og er med venner. Noen helger reiser hun hjem for å besøke familien. Timeplanen er fleksibel, som betyr at hun har muligheten til å styre mye av dagene selv. Tuva har brukerstyrt personlig assistanse (BPA) som hjelper til med dagligdagse gjøremål. Assistentene er med Tuva hjemme og på studiestedet de dagene hun har forelesinger.

Hvorfor får du støtte til utdanning gjennom NAV?

Årsaken til at jeg får støtte til utdanning er fordi dette er nødvendig for at jeg skal kunne delta i arbeidslivet på lengre sikt. Jeg har Cerebral Parese og vil mest sannsynlig ikke vil kunne jobbe fulltid. Jeg er også avhengig av rullestol for å komme meg rundt, slik at det å for eksempel jobbe i en klesbutikk ville blitt svært utfordrende. Utdanning er helt nødvendig for at jeg skal kunne delta i arbeidslivet og dette er grunnen til at jeg får støtte til utdanning gjennom NAV.

Hva har det betydd for deg å få utdanningen støttet av NAV?

Det å få utdanningen min støttet gjør at jeg har mulighet til å studere på lik linje med andre studenter. For meg har det å bli trodd på og bli støttet gitt meg større tillit til at dette er noe jeg skal klare. Den støtten jeg får fra NAV betyr at jeg får lov til å vise samfunnet at de fysiske forutsetningene har liten betydning når det kommer til det å bruke hodet. Det gir en utrolig stor mestringsfølelse å kunne tenke på at jeg en dag forhåpentligvis skal få lov til å delta i arbeidslivet og bruke alt det jeg har lært.

Er studietiden utfordrende?

Det er klart at det er utfordrende å studere, kanskje også litt ekstra siden jeg har Cerebral Parese. Jeg blir fortere sliten enn mange andre studenter, fordi hver eneste oppgave jeg utfører krever enormt mye energi. Jeg har også ansvaret for at assistentene mine møter på jobb og utfører de arbeidsoppgavene de er satt til å gjøre. Det kan for eksempel være utfordrende dersom en assistent ikke kan komme når jeg har en forelesning eller en eksamen.

Har du forslag til hvordan studietiden kan bli mindre utfordrende?

Når det kommer til selve studiesituasjonen skulle jeg ønske det fantes ordninger som gjorde at man ikke måtte fylle ut så mange skjemaer for å dokumentere alt til enhver tid. Uansett hvor mange ganger jeg forklarer at min situasjon er uendret finnes det alltid et ekstra skjema. Alt må hele tiden bevises og dokumenteres.