Hopp til hovedinnhold
Ung kvinne som smiler. Hun har blå øyne, mørkebrunt hår og lys hud. Hun har på seg en mønstret genser.

 

Mille Falstad er 27 år og har bodd store deler av livet sitt i Hedmark, men bosatte seg i Horten for 1,5 år siden. I dag er hun fulltidsstudent og utdanner seg til å bli ungdomsskolelærer. Mye av fritiden bruker hun på organisasjonsarbeid, både lokalt og sentralt. Mille er blant annet 1. nestleder i Mental Helse Ungdom og har vært et aktivt medlem i Mental Helse Ungdom siden 2010. I tillegg vikarierer hun som kokk når hun har tid til det. I 2011-2012 mottok hun støtte fra NAV for å få generell studiekompetanse med undervisning i sitt eget hjem.

"Jeg tror at grunnen til at jeg fikk støtte av NAV var at jeg nektet å gi meg. Jeg kjempet hardt og måtte over en lang periode bevise at dette var det rette."

Mille Falstad

Hvorfor fikk du støtte til utdanning gjennom NAV?

Jeg tror at grunnen til at jeg fikk støtte av NAV var at jeg nektet å gi meg. Jeg kjempet hardt og måtte over en lang periode bevise at dette var det rette. Jeg havnet tidlig i NAV-systemet, og ble ung ufør når jeg var 19-20 år gammel. Men det at man er ufør, trenger ikke å bety at man skal være det resten av livet. Til slutt gav NAV meg støtte til å ta utdanning, og det er ingen tvil om at det var rett.

 

Jeg opplevde at det var veldig vanskelig å få støtte til utdanning, og jeg mener at det ikke burde være slik. Jeg har forståelse for at det koster penger, men jeg hadde ikke klart å fullføre uten den hjelpen. Om de ikke hadde ombestemt seg, så kunne jeg ha risikert å bli i systemet lengre eller at jeg fortsatt var der. Det ville ha vært dyrere for NAV, og framtidsutsiktene mine ville vært dårligere.

 

Hva har det betydd for deg å få utdanningen støttet av NAV?

Det betydde mye for meg å få utdanningen støttet. NAV gav meg muligheten til å fokusere på det som var viktig i livet mitt. Jeg kunne bruke all tiden min på behandling av psykiske helseplager og studiene. Dette var kjempelurt for både NAV og meg. Karakterene mine gikk fra 2 til 5 i så å si alle fag jeg tok, og den mestringsfølelsen gav meg mye glede. Det tok ikke lang tid før jeg gikk ut i arbeidslivet, og vinket farvel til et system som hadde vært tryggheten min i flere år. Jeg har aldri sett meg tilbake.

 

Var studietiden utfordrende?

Jeg ønsket å ta utdanningen min hjemme, og fikk mulighet til det. Det gjorde studietiden min mye enklere. I dag så studerer jeg på høyskolen, og ikke i hjemmet.

 

Hvor tror du at du ville vært om du ikke fikk støtte til å ta utdanning?

Mestringsfølelse er så viktig! Jeg gikk fra å være mye alene, til å bli aktiv i Mental Helse Ungdom. Der fikk jeg nok mestringsfølelse til å starte å drømme om fremtiden igjen. NAV hjalp meg videre, og gav meg nok til å stå på mine egne ben. Hvis jeg ikke hadde fått støtte, så vil det tatt mye lengre tid å oppnå det jeg har gjort, og det er ikke sikker at jeg hadde klart det. I verste fall så hadde det endt med at jeg fortsatt var i systemet.