Intervju med Merethe-Kristin
Merethe-Kristin Mikkelsen er 30 år gammel og er bosatt i Honningsvåg i Finnmark. Våren 2013 til høsten 2015 fikk hun støtte til å bli helsefagarbeider. I dag er hun er gift og mor til tvillinger på 7 år, og jobber som helsefagarbeider på en institusjon og som assistent på en barneskole. I tillegg jobber hun frivillig og har flere verv i ulike organisasjoner.
"Jeg fikk støtte til utdanning gjennom NAV fordi de så at det var nødvendig for at jeg skulle klare å komme meg i arbeid og tjene mine egne penger"
Merethe-Kristin Mikkelsen
Hva er en typisk dag i livet ditt?
Jeg jobber i turnus og de dagene jeg jobber så leverer jeg barna på SFO før jeg starter. Ellers gjør jeg husarbeid og er med venner, i tillegg til at jeg trener når jeg ikke har jobb. Etter jobb lager vi middag, og vi gjør lekser sammen med barna. Ettermiddagene er fylt med ulike hobbyer og aktiviteter. Jeg er delvis ufør og er ofte syk med kroniske smerter og annet, så mange dager består også av å være syk hjemme.
Hvorfor fikk du støtte til utdanning gjennom NAV?
Jeg fikk støtte til utdanning gjennom NAV fordi de så at det var nødvendig for at jeg skulle klare å komme meg i arbeid og tjene mine egne penger. Jeg har begrenset med muligheter på grunn av mine kroniske sykdommer og jeg kan ikke jobbe med hva som helst. Jeg hadde ikke råd til å ta en utdanning på egenhånd. Hadde jeg ikke fått AAP hos NAV med utdanning som arbeidsmarkedstiltak, så hadde jeg nok enda vært i tiltak hos dem. Det hadde vært et tap for alle parter!
Hva har det betydd for deg å få utdanningen støttet av NAV?
Det har betydd alt for meg! Jeg hadde ikke hatt økonomi til å dekke dette alene, da jeg allerede hadde masse gjeld fra tidligere utdanning. Jeg har måtte avbryte flere utdanninger på grunn av sykdom, og studielånet har vokst og vokst. I tillegg har jeg ikke hatt helse til å jobbe ved siden av studiene, og det har vært nødvendig for meg å ta utdanningen over flere år.
Var studietiden utfordrende?
Nei, fordi jeg fikk god tilrettelegging!
Hvor tror du at du ville vært om du ikke fikk støtte til å ta utdanning?
Jeg hadde ikke hatt en jobb som er forenelig med min sykdom og jeg hadde nok heller ikke hatt fullført en utdanning. Jeg hadde sikkert vært i et eller annet tiltak på utprøving, eller kanskje hadde jeg vært 100 prosent ufør. Det er noe som jeg ikke hadde ønsket og jeg er glad for at det ikke er slik!