Statsbudsjettet 2023
Les vår reaksjon på statsbudsjettet for 2023 under.
Manglende satsning på barne- og ungdomsorganisasjoner og funksjonshemmedes organisasjoner
I regjeringens forslag til statsbudsjett økes ikke bevilgningen til aktivitetshjelpemidler, og grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene og funksjonshemmedes organisasjoner er uendret.
"Det mest positive med årets budsjett er at det ikke er noen drastiske kutt på områder som rammer unge med funksjonsnedsettelser. Samtidig er det heller ingen større satsninger som bidrar til økt likestilling og deltakelse og bedre levekår for våre grupper, så totalt sett er det et skuffende budsjett for unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom."
Ingvild Østli
Grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene står på stedet hvil (ref. LNU). Det samme gjelder tilskuddsordningen for funksjonshemmedes organisasjoner. Det er ingen friske midler i disse pottene. Det gjør at organisasjoner for unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom har ikke vilkårene de trenger for å drive både med medlemsorienterte aktiviteter eller kunne delta i politiske prosesser.
"Vi er skuffet over regjeringens manglende prioritering av unge. Unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer har allerede blitt rammet hardt av koronapandemien, og regjeringens manglende prioriteringer på barn og unge er ikke med på å hjelpe organisasjonene i å håndtere etterdønningene av pandemien."
Ingvild Østli
Bevilgningen til aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år er ikke økt, og det foreslås en total bevilgning på 56 millioner kroner i 2023. Dette vil gå svært hardt utover unge som har behov for, og ønske om, å drive med fysisk aktivitet. Mangel på økt bevilgning vil resultere i at svært få vil få de hjelpemidlene man har behov for for å kunne drive med fysisk aktivitet.
I budsjettforslaget står det ingen ting om Veikart universelt utformet nærskole, eller en videre plan for å sikre universell utforming av landets grunnskoler.
"Det er skuffende å se at regjeringen ikke satser på utdanning for alle. Utdanning er den viktigste inngangsporten til arbeidslivet, og alle landets barn og unge må ha like forutsetninger for en god utdannelse i nærmiljøet sammen med sine venner og jevnaldrende."
Ingvild Østli
Innen arbeid foreslår regjeringen å bevilge 900 millioner til unge. Av disse er 220 millioner fordelt til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. 175 millioner er avsatt til å følge opp regjeringens nye ungdomsgaranti. Ungdomsgarantien skal blant annet sikre at unge som trenger hjelp til å komme i arbeid får tidlig innsats og tett oppfølging så lenge det er nødvendig. Videre foreslås det 330 millioner fordelt over Kunnskapsdepartementet til blant annet fagbrev på jobb, økt borteboerstipend, og ulike tiltak for at flere skal fullføre utdanning.
På helsefeltet foreslås det 150 millioner til lavterskeltilbud i kommunene, samt 150 millioner til spesialisthelsetjenesten. 45 millioner er øremerket tilskudd til helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Det foreslås en økning i egenandelstaket til 3 040 kroner, som tilsvarer en økning på 119 kroner fra 2022. I tillegg foreslås det at den prosentvise egenandelen økes til 50% for legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept. Unge funksjonshemmede mener dette er en negativ utvikling som ikke tar hensyn til unges livssituasjon. Unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer har gjerne flere egenandeler og enkeltkostnader enn andre unge. I tillegg har en del lav sosioøkonomisk status, som gjør at slike økninger i egenandeler har mye større innvirkning på den enkeltes økonomi enn blant befolkningen generelt.