Funkiskonvensjonen

Her er en forklaring på ordene som brukes i konvensjonen og hva de innebærer:  

“Kommunikasjon” handler om alle måter vi kan kommunisere eller snakke med hverandre på. Det innebærer språk, teksting, punktskrift, taktil kommunikasjon, storskrift, lyd, skrift, lettlest språk, opplesning, alternativ og supplerende kommunikasjon og måter å kommunisere på gjennom teknologi. Taktil kommunikasjon betyr kommunikasjon gjennom berøring og brukes ofte av personer med døvblindhet.  

“Språk” betyr talespråk, tegnspråk og ikke-verbal kommunikasjon. Ikke-verbal kommunikasjon kan være kroppsspråk, mimikk og blikkontakt.  

“Diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne” gjelder all forskjellsbehandling eller utestengelse som skjer fordi en person har en funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom, og som gjør at en person ikke får sine menneskerettigheter oppfylt. 

“Rimelig tilrettelegging” betyr at tilrettelegging skal gjøres når det er nødvendig, men det skal ikke være for krevende å gjennomføre tilretteleggingen.  

“Universell utforming” betyr at produkter, omgivelser, programmer og tjenester lages på en sånn måte at de kan brukes av alle mennesker. Så langt det lar seg gjøre skal alt lages sånn at ingen funkiser har behov for tilpasning eller en spesiell utforming.  

Kjernen i konvensjonen er selvbestemmelse, selvstendighet, deltakelse, inkludering, ingen diskriminering, respekt for mangfold, like muligheter, tilgjengelighet, tilrettelegging, likestilling mellom kjønn og respekt for barn.  

De som bestemmer i landet, har ansvar for at funkiser har de samme rettighetene som alle andre, og skal følge disse opp.  

Funkiser har rett til å bli behandlet likt og bli beskyttet av loven på lik linje med andre, og skal ikke diskrimineres eller behandles urettferdig.  

De som bestemmer i landet, skal sikre at jenter og kvinner med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer har de samme rettighetene som andre, fordi de oftere behandles urettferdig.  

De som bestemmer i landet, skal sikre at barn med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer får sine menneskerettigheter oppfylt. Barnets beste skal prioriteres, og barn skal få si sin mening og bli hørt.    

Funkisrettighetene skal gjøres kjent for alle.  

Samfunnet skal være tilgjengelig, og de som bestemmer i landet, skal fjerne hindringer sånn at alle kan delta i samfunnet.  

Funkiser har en iboende rett til å leve, på lik linje med andre.  

De som bestemmer i landet, skal beskytte funkiser i blant annet krig og nødsituasjoner.  

Funkiser har rett til å bestemme selv og skal behandles likt av loven, på lik linje med andre.

Funkiser har rett til å delta i, og bli behandlet likt som alle andre i rettssystemet.  

Ingen skal miste retten til frihet og sikkerhet fordi de har en funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom.  

Funkiser skal ikke utsettes for tortur eller lignende, og må aldri behandles på en umenneskelig måte.  

De som bestemmer i landet, skal beskytte funkiser mot utnytting, vold og misbruk.

Funkiser skal bli respektert for den de er.  

Funkiser har rett til å høre til et land, bevege seg fritt og velge hvor de vil bo. Barn med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer har rett til et navn, til å kjenne foreldrene sine og til å få omsorg fra dem.  

Funkiser har rett til å leve livet sitt på den måten de selv ønsker, med de samme valgmulighetene som alle andre.  

De som bestemmer i landet, skal sørge for at funkiser får bevege seg fritt og selvstendig i samfunnet.  

De som bestemmer i landet, skal sørge for at funkiser får tilgang til informasjon og fritt kan si og mene det de vil.  

Funkiser har rett til privatliv, uansett hvor de bor. 

Funkiser har rett til å bestemme over sitt eget familieliv. Barn med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer har rett til å bo sammen med foreldrene sine, bortsett fra når dette ikke er bra for barnet.   

Funkiser har rett til å gå på skole og ta utdanning. 

Funkiser har rett til god helse og tilgang på helsetjenester.  

De som bestemmer i landet, skal sikre at funkiser får opptreningen de trenger for å være mest mulig selvstendige i hverdagen.  

Funkiser har samme rett til arbeid som alle andre.  

Funkiser har rett til gode levekår. 

De som bestemmer i landet, skal sikre at funkiser får delta i politikk, på lik linje med andre. 

Funkiser har rett til å delta i kultur, idrett og fritidsaktiviteter. Funkiser skal bli akseptert for sin kulturelle og språklige identitet, på lik linje med andre. 

Gjennomføring av konvensjonen.