Stå opp mot hatprat! Elevenes fortellinger Skolenes erfaringer Hva er hatprat? Mini-kampanje

Hva er hatprat?

Hatprat er et eksempel på en krenkelse og kan ofte ses i sammenheng med andre krenkelser som mobbing, diskriminering og vold, og det kan være vanskelig å skille de fra hverandre. Mobbing knyttes ofte til krenkelser av individer, mens hatprat knyttes til krenkelser på bakgrunn av gruppetilhørighet. Det er vanskelig å finne en universell definisjon for hatprat, men det er uansett ingen tvil om at det er et overgrep og brudd på menneskerettighetene.

Noen ønsker bevisst å ramme med hatprat, men hatprat kan også komme av at man har negative holdninger, er uvitende eller mangler forståelse. Hatprat trenger ikke nødvendigvis å være motivert av hat for at det skal være hatprat. Hatprat gir uttrykk for holdninger og fordommer, men skaper også holdninger og fordommer.

Hendelser eller kommentarer som kan virke små, ubetydelige eller bagatellmessige kan få større konsekvenser enn man tror. Opplevelsen av kontinuerlig små stikk i hverdagen som gir en følelse av at man er annerledes og ikke hører til kan oppleves like nedverdigende og sårende som alvorlige enkelthendelser.

Tekst i bilde: Stereotyper, en fordom, fordommer mot funksjonshemmede, diksriminering, hatprat og hatkriminalitet. Mellom alle sammen går det piler som viser hvordan alle tingene påvirker og påvirkes av alle de andre. — Illustrasjonen viser hvordan fordommer, stereotypier, diskriminering, hatprat og hatkriminalitet henger sammen og hvordan de påvirker hverandre. Den er basert på Menneskerettighetshåndboken Bookmarks sin modell, hentet fra stopphatprat.no/bookmarks

Les mer:

Hatytringer er nedverdigende, truende, trakasserende eller stigmatiserende ytringer som rammer individets eller en gruppes verdighet, anseelse og status i samfunnet ved hjelp av språklige og visuelle virkemidler som fremmer negative følelser, holdninger og oppfatninger basert på kjennetegn, som for eksempel etnisitet, religion, kjønn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet og alder.

Definisjonen er hentet fra LDO (2015). Hatytringer og hatkriminalitet.

Noen hatytringer kan være straffbare etter §185 i Straffeloven.

I Straffeloven §185 står det:

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn,
c) homofile orientering, eller
d) nedsatte funksjonsevne.

Hatprat kan komme til uttrykk på ulike måter, for eksempel gjennom prat/kommentarer, skrift/tekst, musikk, video og bilder (eks. internett memes).

Hatprat kan brukes til å beskrive alvorlig krenkende og truende oppførsel samt kommentarer som «bare» er sårende. Hatprat bygger på negative stereotypier, fordommer og stigmaer som ser på noen grupper eller individer som mindreverdige på grunn av egenskaper ved dem eller antatte egenskaper basert på gruppetilhørighet. Dette kan ofte knyttes til ekskludering, intoleranse og gruppefiendtlighet for mennesker som ses på som annerledes.

Mange unge opplever å bli sett på som annerledes på grunn av funksjonsnedsettelsen sin, og ved å plassere eller omtale personer med funksjonsnedsettelser som «de andre», kan dette skape en forestilling om at de ikke er en del av gruppen «vi/oss».