Hopp til hovedinnhold

Se hele mennesket

Psykisk helse i det somatiske helsevesenet

En ung kvinne lener hodet på den ene hånden, hun ser fraværende og bekymret ut. Bak henne står et helsepersonell å noterer noe i en blokk.

 

I 2019 gjennomførte Unge funksjonshemmede en spørreundersøkelse blant våre målgrupper. Totalt 253 ungdommer, med ulike funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer, svarte på spørreundersøkelsen "Se hele mennesket". Av disse opplevde 39 % at deres psykiske helse var ganske god eller veldig god, 33 % svarte verken eller, og 27 % svarte ganske dårlig eller veldig dårlig. De som er mye på sykehus oppgir å ha dårligst psykisk helse. Mange opplever å mangle støtte i overgangen fra barne- til voksenhelsetjenesten, og 46% rapporterer at helsepersonell ikke har tatt opp temaer som tanker, følelser, selvbilde eller livssituasjon. Unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer ønsker at helsepersonell snakker mer med dem om psykisk helse, og ser dem som hele mennesker.

Jeg har aldri følt at min psykiske helse har vært dårlig nok til å ta kontakt med helsevesenet for det alene, det ville vært lettere om det var en del av den naturlige oppfølgingen

Ungdom om ivaretakelse av psykisk helse

Psykisk helse har gjennomgående blitt pekt på som et mulig svar på mine fysiske problemene, med et ønske om å overføre behandling til psykisk helsevesen- ette føles som en ansvarsfraskrivelse

Ungdom om å ikke bli tatt på alvor

Om prosjektet

"Se hele mennesket" baserer seg på en spørreundersøkelse gjennomført i 2019 med støtte fra Stiftelsen dam. Undersøkelsen har kartlagt opplevelser med oppfølging og ivaretakelse av psykisk helse i det somatiske helsevesenet blant unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer. Basert på undersøkelsen har vi identifisert i hvilken grad unge pasienter opplever å bli møtt på en helhetlig måte i spesialisthelsetjenesten, der både pasientens psykiske og somatiske helse blir ivaretatt. Vi har også identifisert hva unge selv har behov for og ønsker av helsevesenet når det gjelder oppfølging av deres psykiske helse.

Som dobbelt minoritet føler jeg at de ikke hadde kompetansen til å takle og å ha en dypere forståelse av mine utfordringer. De har ikke hatt kunnskap om eller verktøy som kunne brukes i min situasjon

Ungdom om å ta opp temaet psykisk helse

Jeg kan være redd og trenger god informasjon, det betyr ikke angst. Jeg vil ikke sykeliggjøres, kun fordi jeg vil ha mer informasjon enn gjennomsnittet

Ungdom om ivaretakelse av psykisk helse

Visste du at...

  • 4 av 5 har møtt fordommer tilknyttet sin diagnose?
  • 1 av 4 ungdommer med kronisk sykdom opplever dårlig psykisk helse?
  • 3 av 5 har opplevd at deres behov ikke ble ivaretatt i helsevesenet?
  • 1 av 3 har manglet støtte i overgangen fra barne- til voksenavdeling?
  • 1 av 2 har opplevd at helsepersonell ikke har tatt opp temaer som tanker, følelser, selvbilde eller livssituasjonene de er i?
En ung kvinne sitter i en rullestol utenfor et sykehus, med et pledd over seg. Bak henne står et helsepersonell og holder en hånd på skulderen hennes. Det er mørkt ute, og man kan se månen og stjernene.

En sykepleier som jeg hadde et godt forhold til, tok seg god tid til å være inne på rommet mitt sammen med meg, på faste tidspunkt over en lang periode

Ungdom om ivaretakelse av psykisk helse

Rett og slett få oppfølging og slippe å sitte med alt ansvaret selv, noe som går utover helsen, psyken, de rundt meg og livskvaliteten

Ungdom om hva som er viktig for å ha det bra

Tilby mer oppfølging for diagnosen eller diagnosegruppen min, gjerne i gruppe for å utveksle erfaringer og få råd til hvordan håndtere situasjonen man er i bedre

Ungdom om ivaretakelse av psykisk helse

Les mer fra undersøkelsen

Hvordan påvirker fordommer, diagnose og kjønn oppfølgingen av psykisk helse i somatisk helsevesen?

 

Fordommer
Blant unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer har 78 % erfaringer med å bli møtt med fordommer tilknyttet sin diagnosen. Mange opplever for eksempel å bli behandlet som sykere enn selv de opplever at de er. Hele 64 % har opplevd at de ikke blir sett på som et helt menneske i helsevesenet. Like mange har opplevd at deres behov har blitt tilsidesatt eller ikke sett. LHBTIQ-personene i undersøkelsen opplevde i større grad at helsepersonell ikke forstår deres situasjon, og ser ut til å være mindre fornøyde med måten helsepersonell ivaretar psykisk helse.

 

Diagnoser 
Noen kroniske sykdommer er synlige mens andre er usynlige. Undersøkelsen vår har vist at synligheten av ens diagnose påvirker hvordan man opplever å bli møtt i helsevesenet, og hva man har behov for å snakke med helsepersonell om. Unge med bevegelsesnedsettelser rapporterer for eksempel om bedre psykisk helse sammenliknet med unge med andre kroniske sykdommer. Samtidig opplever unge med bevegelses- og synshemmede å få mer hjelp enn de ønsker, mens unge med smerte- og utmattelsestilstander i større grad opplever å bli presset til å bli selvstendige før de er klare. Denne gruppen er også mer misfornøyde med hvordan helsepersonell ivaretar psykisk helse. For de av oss som må gjennom tøffe eller mange behandlinger er det viktig å få god informasjon rundt undersøkelser og behandling.

 

Videre er det også flere som har opplevelser med at deres somatiske plager ikke blir tatt på alvor, og at de blir henvist til psykolog fremfor å få riktig hjelp. Det er viktig at helsepersonell har kunnskap om sammenhenger mellom psykisk og somatisk helse. Man kan oppleve psykiske vansker og samtidig ha reelle somatiske plager som må tas på alvor.

 

Kjønn 
Undersøkelsen viser at jenter og gutter i like stor grad tar opp temaet psykisk helse med helsepersonell, men jenter opplever i større grad at helsepersonell spør om psykisk helse sammenliknet med gutter. Ikke-binære ser ut til å bli spurt mer om tanker og følelser, men er også minst fornøyd med oppfølgingen av psykisk helse. Det er viktig for alle kjønn å bli spurt om hvordan man har det. Flertallet ønsker å bli spurt direkte om tanker, følelser og mestring av hverdagen med en kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse.

I undersøkelsen graderte unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer ulike alternativer som lite eller veldig viktig for å ha det bra. Svarene som stod ut ved at over 90% mente dette var veldig viktig for at de skal ha det bra var:

 

  • Å ha overskudd til å gjøre hyggelige ting: 97%
  • Å bli sett, hørt og trodd: 97%
  • Å ha noen å dele gleder med: 90%
  • Å få den hjelpen jeg trenger: 90%

 

Relasjoner er viktig, både relasjonen til de som skal hjelpe og til venner og familie. I noen tilfeller kan helsepersonell legge til rette for besøk eller andre positive opplevelser sammen med andre pasienter og ansatte. Andre ganger er det kanskje viktig å snakke om mestring av hverdagen med en kronisk diagnose, inkludert energiøkonomisering for å klare å ha overskudd til å være sosial og samle positive opplevelser. Det er ikke bare behandling av konkrete symptomer (enten de er somatiske eller psykiske) som avgjør hvilken livskvalitet man har med en kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse.

 

Særlig de med sjeldne og usynlige diagnoser, svarte at det var viktig bli sett, trodd og hørt. Dette kjenner vi igjen fra rapporten Sjelden kunnskap - sjelden organisering fra 2016, og fra prosjektet "Trans og funkis" fra 2024. Enkelte pasientgrupper, som sjeldne, de av oss med usynlige diagnoser, eller de av oss som har normbrytende kjønnsidentitet, opplever større utfordringer med å bli tatt på alvor og med å bli henvist til riktig sted for å få hjelp.

På spørsmål om hvordan man ønsker at helsepersonell skal møte deg for å ivareta den psykiske helsen, svarte det store flertallet (82%) «Lytte til min opplevelse av situasjonen jeg står i».

 

68% av unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer opplever det som utfordrende å snakke om psykisk helse. Men unge ønsker å bli spurt direkte om psykisk helse, at det settes av mer tid til å snakke om utfordringer og vanlige opplevelser ved diagnosen, og å bli henvist videre til steder der man kan snakke mer om følelsene rundt en hverdag med kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse.

At fagfolk og ulike instanser ser helheten og sammenhengen mellom min fysiske funksjonsnedsettelser og psykiske vansker

Ungdom om hva som er viktig for å ha det bra

En ung mann ligger i en sykehusseng. Sammen med han ligger kjæresten hans og holder rundt han. De har en bolle med popcorn på nattbordet og ser fornøyde ut.

Ikke kalle det psykisk helse, men heller spørre hvordan jeg har det, informere om at det kan være vanlig å ikke ha det bra hele tiden

Ungdom om ivaretakelse av psykisk helse

Spørre meg om andre områder i livet mitt enn kun om fysiske plager, forsøk å se sammenhengen mellom levekårsutfordringer og dårlig psykisk og somatisk helse

Ungdom om ivaretakelse av psykisk helse

Tips til helsepersonell

  1. Spør direkte hvordan fysiske plager påvirker tanker og følelser. 
  2. Lytt til ungdommens opplevelse av situasjonen de er i.
  3. Ta alle henvendelser på alvor, ikke forvent at det "går over"
  4. Spør om flere områder i ungdommens liv enn kun fysiske plager.
  5. Stol på din evne til å snakke med unge om følelser og livsmestring.
  6. Legg alltid til rette for positive opplevelser. 

Har du spørsmål om prosjektet?