Om Stortingsvalget, unges deltakelse og valglokaler

Eilif Hallingstad Finnseth

Nå har det vært et stortingsvalg Det var veldig mye fokus på valgresultatet, og så var det litt mindre prat om valgdeltakelsen, som ble historisk.
Vi gikk fra 77 % til 80%, og de 3 prosentene har en del å si. Dere i Valgdirektoratet har jo ansvaret med at dette valget skal skje. Dere er vel godt fornøyde der, antar jeg?

Julie Janssen
Selvsagt. Som du sier har vi et ansvar for den praktiske valggjennomføringen, som betyr at vi blant annet lærer opp kommunene i hvordan valget skal skje i praksis, og at vi informerer velgerne om at det er valg og hvordan valget foregår. Når så mange bruker stemmeretten, så viser det at valget har foregått på et vis hvor mange har valgt å engasjere seg. Og det er vår oppgave å sørge for at alle de som ønsker å bruke stemmeretten får mulighet til det.

Eilif Hallingstad Finnseth
Har dere noen erfaringer eller tanker på hva som fikk unge til å stemme mer ved årets valg? Var det annonser på TikTok eller var det politikerne var flinke med jobben sin? Hva fungerte?

Julie Janssen
Det er sammensatt. Det er mange ting som gjør at folk stemmer. For det første så trenger de informasjon. De trenger informasjon om at det er valg, og de må føle seg trygge på hvordan valget skal foregå. Det vet vi at er viktig, og så er det jo noe med at valget skal føles relevant. Det er litt opp til de politiske partiene å mobilisere velgere og ta opp saker som de engasjerer seg i.

Unge bruker stemmeretten fordi de tenker at det faktisk kan være med på å påvirke. Så handler det også om at kommunene der ute som står for den praktiske gjennomføringen tilrettelegger på en måte som gjør at det er tilgjengelig for folk og at alle får til å stemme.

På generelt grunnlag så vet vi at forskerne har vært veldig opptatt av at valgdeltakelsen blant unge velgere økte markant i år, særlig blant unge menn. Sånn som du sier var økningen på over 10% blant de mellom 20 til 24 år. Mange forskere har påpekt at den økningen kanskje skyldes mobiliseringen på sosiale medier. Vi vet at mange unge får mye av informasjonen sin på sosiale medier i til forskjell fra andre grupper. De eldre bruker ofte redaktørstyrte medier. Det er tydelig at mobiliseringen der kanskje har hatt en effekt.

Eilif Hallingstad Finnseth
Internasjonalt og i Europa så ser man at det er land som sliter både med trygghet ved valg og at man stoler på valgresultatet. Andre land kan prøve å påvirke digitalt eller gjennom hacking. Hvordan er det å jobbe med sikkerheten rundt valg? Jeg ser for meg at det må være noen aktører som også vil påvirke Norge?

Julie Janssen
Definitivt. Heldigvis har vi høy tillit til valggjennomføringen i Norge. Fra kommunene til oss som jobber sentralt. Fra myndighetenes side og valgdirektoratet til de som fastsetter lover. Tilliten til valget er kjernen i  oppgavene vi gjør, og det er også sånn valgordningen vår er innrettet, sånn at man skal kunne forstå hvordan valget gjennomføres. Det er kjempeviktig, og man skal være trygg på at viktige prinsipper blir ivaretatt, som jo er knyttet til inkludering, tilgjengelighet og hemmelighold. At man vet at det man stemmer på er hemmelig.

Vi gjør grundige risiko- og sårbarhetsanalyser for å nettopp være litt i forkant og har tiltak som gjør at man ikke får aktører som kan påvirke valget med onde hensikter da. Kommunene gjør en veldig viktig jobb lokalt med å sikre at man følger de reglene som er i valgloven. Så det er veldig mye som gjøres på sikkerhetsområdet, for vi kan ikke ta den tilliten til valget for gitt.

Eilif Hallingstad Finnseth
Du nevnte valglovene. Vi fikk noen nye valglover skulle komme til årets valg. Jeg tror de ble innført i 2024. Kan du fortelle litt om hva som er annerledes?


Julie Janssen
Ja, før tok man med seg valgkortet i valglokalet som et slags bevis på at man kan stemme. Det ble fjernet med ny valglov, så du fikk heller et informasjonsskriv i stedet om at man hadde stemmerett. Den sa noe om dine rettigheter og sånn og hvor valget foregår. Men valgkortet hadde ingen funksjon i valglokalet. Du trengte aldri å vise det fram.

Ellers så kom det jo nye og skjerpede krav til universell utforming av valglokaler.
Og det var noen ting som kanskje velgerne ikke merket så mye til, men som gjorde at vi viste valgresultatene på en litt annen måte i år. Man kunne få valgresultatene for hvert enkelt valglokale på valgdagen, og få se hvert enkelt forhåndsstemmelokale. Men overordnet så har det gått veldig fint med ny valglov.

Eilif Hallingstad Finnseth
Ja, jeg husker på valgkvelden at alle var veldig spente. Et par minutter over klokken 21.00 kom første prognose. 20 minutter senere fikk vi en ny prognose som var litt endret, og så endret den seg ikke for resten av kvelden.

Julie Janssen
Ja.

Eilif Hallingstad Finnseth
Vi trengte jo bare å vente en halvtime, kanskje litt mer, og så visste vi svaret. Vi så konturene av resultatet. Og det er dere altså innblandet i? Jeg har tenkt at det bare var mediene som jobbet med det. Men Valgdirektoratet jobber med hvordan NRK og TV2 skal komme ut med nyheten?

Julie Janssen
Ja, vi leverer dataene som presenterer valgresultatet. Det er fordi vi har et støttesystem som kommunene bruker når de teller opp stemmene. Da legger de resultatene inn i vårt system, og så har mediene tilgang. De får rett og slett valgresultatet fortløpende etter klokken 21.00 på valgdagen.

Eilif Hallingstad Finnseth
Det dukket opp en sak som irriterte meg litt før valget. Det var en nyhet om at over to hundre valglokaler rundt omkring i Norge som fikk fritak fra å kunne være universelt utformet (kilde-lenke). Det gjaldt særlig eldre bygg kommunene benyttet. Vi kan vel si at vi egentlig ikke er helt i mål, eller?

Julie Janssen
Nei, og det er jo det som er litt av utfordringen til kommunene også. De er prisgitt de byggene de har i kommunen. Det er noen krav i valgloven som sier at man skal ha et valglokale per stemmekrets i kommunen. Det er nybygg som bygges etter en universelt utformet standard.

Men så er det mange kommuner hvor man fremdeles bruker gamle skolebygg som valglokaler, og da må man gjøre de grepene man kan for å tilrettelegge best mulig. Hvis du ikke klarer å tilrettelegge i det bygget, så skal det kunngjøres sånn at velgerne får informasjon.

Eilif Hallingstad Finnseth
Ja.

Julie Janssen
Realiteten alltid møter de kravene som er satt, men vi ser jo også at det er en positiv utvikling med at mange flere bygg blir universelt utformet i dag enn de var før da.

Eilif Hallingstad Finnseth
Jeg vet at dere har noen hovedmål å jobbe etter, men jeg vil gjette på at dere også har et internt mål om å alltid få flere til å stemme.

Julie Janssen
Ja.

Eilif Hallingstad Finnseth
Vi fikk 80% deltakelse, som var kjempebra, og jeg vet at Storbritannia, så tror jeg 60% stemmer (Kilde-lenke). I Frankrike i fjor var det 66% som stemte (Kilde-lenke). Samme i USA med 65% (Kilde-lenke). Det er svært lave tall i forhold til Norge, men jeg vil jo anta at dere er perfeksjonister som alle andre.

Dere er vel ikke kommet helt i mål når det er 20% som ikke stemmer?

Julie Janssen
Det er mange gode grunner til å bruke stemmeretten. Det er veldig viktig for legitimiteten til demokratiet vårt at folk føler seg representert og at folk føler at det er viktig å bruke stemmeretten. Men vi har ikke stemmeplikt i Norge, sånn som man har i enkelte andre land med høy valgdeltakelse. Det er jo sånn valgordningen fungerer i Norge rett og slett. 

Vi gjør jo mye informasjonsarbeid. Det er kjempeviktig å nå ut til ulike grupper. Vi har også en tilskuddsordning hvor vi gir midler til organisasjoner som når gruppene vi sliter litt mer med å nå ut til, for eksempel unge velgere eller personer med innvandrerbakgrunn.

Eilif Hallingstad Finnseth
Det er noe jeg har lurt litt på nå som stortingsvalget er over. Neste valg er først i 2027. Da er det vel kommune og fylkeskommune valg. Hva gjør dere til neste år?

Julie Janssen
Haha, nei det vi gjør nå er rett og slett å evaluere. Om hvordan det gikk med den nye valgloven og hvilke tilbakemeldinger vi får på våre tjenester fra kommunene og fylkeskommunene. Vi gir jo mye opplæring og har veldig mye informasjonsmateriell. Så vi ser på hva vi bør justere til neste valg. Da er det en ny hendelse, med et lokalvalg med litt andre regler. 

Så vi vil tilpasse systemet vårt og utvikle det sånn at det gir kommunene støtten de trenger i valggjennomføringen. Det er nå vi legger inn støtet og planlegger. Det foregår faktisk ganske mye arbeid også i «mellomvalgsår» som vi kaller det.