Hopp til hovedinnhold
Seksualitet
Skrevet av: Nora Thunem

Trans og funkis

På bilde ser vi en transkvinne i en manuell rullestol med rosa hjul. Hun har på seg en rosa kjole, og rosa sko med litt høye heler. Kvinnen har mørkt langt hår. Foran henne står en annen kvinne med flettet langt hår med rosa striper i. Hun er kortvokst, har på seg en lilla singlet og oransje bukser. Kvinnene holder hender og ser på hverandre. De smiler. til høyre ser vi en annen transkvinne med lang grønn kjole, lilla sko og lilla hijab prater på tegnespråk til en mørk transmann med brunt krøllete hår, blå bukser og lyseblå genser. Mellom dem står en lys transmann i gul short med symbolene for trans på. Han har bar overkropp, to horisontale arr på brystet, og gul-grønt hår til skuldrene. Ved siden av sitter en transkvinne i manuell rullestol, hun har en lang oransje kjole og oransje hår til skuldrene. Hun har skevstillinger i håndledd og et rødt merke på kinnet etter et kyss. Bak henne står en transmann og holder mykt og kjærlig under haken hennes. Han har rød caps med et rundt transflagg, rød genser og bukse. Han er mørk med mørkt krøllete hår og en neseslange for oksygen. de ser på hverandre og smiler.

Møtet med samfunnet og helsevesenet

Hva slags helsetilbud får du hvis du har en normbrytende kjønnsidentitet og en funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom? Hvordan opplever man å bli møtt av samfunnet når man tilhører minoritetsgruppene "trans" og "funkis"? Hva tenker transpersoner med funksjonsnedsettelser om egen kjønnsidentitet og funksjonsnedsettelse?

Nasjonale livskvalitets- og levekårsundersøkelser viser at de av oss som har en funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom, og de av oss som har en normbrytende kjønnsidentitet, generelt sett skårer lavere sammenliknet med befolkningen ellers. Begge gruppene rapporterer generelt om lavere livskvalitet, mer psykiske plager, dårligere levekår, mer diskriminering og lavere deltakelse på ulike samfunnsarenaer. ​

 ​

Vi vet likevel svært lite om hvordan personer som tilhører begge gruppene, altså både har en normbrytende kjønnsidentitet og normbrytende funksjonsevne skårer på livskvalitets- og levekårs variabler. Derfor gjennomført Unge funksjonshemmede høsten 2023 en kartleggingsundersøkelse, og kvalitative intervju. 

“Jeg blir ikke tatt seriøst, de tror jeg er forvirra eller at jeg misforstår”

Ung transperson

Trans og funkis

Unge funksjonshemmede har gjennomført en undersøkelse for å finne ut hvordan man blir møtt i helsevesen og i samfunnet når man er trans og funkis. Du kan lese hele rapporten her. I tillegg kan du høre på podcasten "Trans og funkis" hvor vi diskuterer funn fra undersøkelsen med representanter fra helsevesenet og andre interesseorganisasjoner. 

En person sitter med rygget til på en krakk. Personen har blå hettegenser med en hai på ryggen, blå bukser og en lang hestehale satt opp i en blå strikk. Personen holder et ark bak ryggen som ser ut som et avkryssningsskjema. Foran personen ser vi en lege sittende ved en pult med pc og tastatur. Legens hode er ikke realistisk, men har en enormt lang og tynn hals med et lite hode mot to øyne, som strekker seg bak rykken til personen for å se arket personen holder skjult bak ryggen. Bakgrunnen er transflaggets farger (lyseblå, hvit og lyserosa)
Å skjule opplysninger om seg selv. Laget av Joakim Eide.

Jeg er redd for at Riksen kommer til å avslutte behandlingen min fordi jeg har blitt diagnostisert med autisme etter jeg begynte hos dem

Ung transperson

Hør podkasten Trans og funkis!

I podkasten Trans og funkis diskuterer vi funnene fra undersøkelsen med helsepersonell og representanter fra FRI, Skeiv verden, Landsforeningen for skeive funkiser og PKI. 

Hør podkasten her.

Hovedfunn fra undersøkelsen

Møtet med samfunnet hovedfunn:

 

Venner: De fleste transpersoner med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer har kontakt med venner daglig, eller mellom 2-4 ganger i uken. Majoriteten har en eller flere personer å snakke fortrolig med, og de aller fleste opplever sine sosiale relasjoner som støttende og givende. Transpersoner med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer rapporterer likevel om noe mer ensomhet sammenliknet med andre utvalg transpersoner. 

 

Familie: Nesten 1 av 2 har et godt forhold til egen familie og søsken. Det er likevel 1 av 5 som rapporterer å ha et dårlig forhold til egen familie og søsken. I tillegg har nesten 1 av 10  brutt med familien. Det er tre ganger så mange sammenliknet med andre utvalg transpersoner.  

 

Mobbing: En bemerkelsesverdig stor andel transpersoner med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer rapporterer om opplevd mobbing. 95% har opplevd mobbing på barne og/eller ungdomsskolen, 65% har opplevd mobbing på videregående, og 37% har opplevd mobbing under jobb/studier. Dette er høyere tall sammenliknet med andre utvalg transpersoner. 

 

Diskriminering: Transpersoner med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer rapporterer omtrent det samme som andre transpersoner på opplevelser med å bli personlig diskriminert i ulike settinger. Det er likevel en større andel transpersoner med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer som rapporterer om diskriminering i møte med helsepersonell.

 

Negative møter med andre: Jevnt over opplever transpersoner med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer fler negative møter med andre mennesker, sammenliknet med andre utvalg transpersoner. Dette gjelder spesielt opplevelse som å bli ansett å være uærlig og mindre flink, eller at andre behandler deg med mindre respekt, mindre høflighet eller bli møtt med overlegenhet.

 

Krenkelser, trusler og vold: Det er også generelt sett en større andel transpersoner med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer som rapporterer om opplevelser med krenkelser, trusler og vold sammenliknet med andre utvalg transpersoner. En stor andel av utvalget har også opplevd psykisk og seksuell vold. 

 

Tanker om egen kjønnsidentitet og funksjonsnedsettelse: Transpersoner med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer rapporterer i større grad positive følelser knyttet til sin kjønnsidentitet, som aksept og berikelse. På den andre siden er funksjonsnedsettelsen deres i større grad assosiert med noe negativt, som skam, belastning eller noe man helst skulle vært foruten. 

 

Å legge skul på seg selv: Det er noe mer vanlig å skjule egen kjønnsidentitet blant transpersoner som også har en funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom sammenliknet med andre utvalg transpersoner. Videre virker det som at man i større grad skjuler sin kjønnsidentitet i offentlige settinger som offentlige plasser, på gata, på offentlig transport, og i statlige settinger som ovenfor politi, NAV og helsevesen. På den andre siden skjuler man i større grad funksjonsnedsettelsen sin eller den kroniske sykdommen i sosiale settinger, som idrettsforeninger, skole eller fritidsaktiviteter. 

 

Tillit til det offentlige: Sammenliknet med befolkningen generelt har transpersoner med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer mye lavere tillit til norsk velferdsstat ved sykdom og skade, uførhet, alderdom og arbeidsledighet. Det er også langt færre som opplever at gruppen de tilhører har innflytelse på det myndighetene gjør. 

Behandling for kjønnsinkongruens: Omtrent halvparten av transpersoner med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer har mottatt ikke-kirurgisk behandling for sin kjønnsinkongruens (f.eks. hormonell behandling, hjelpemidler, psykososial oppfølging). Omtrent en fjerdedel har mottatt kirurgisk behandling for sin kjønnsinkongruens (f.eks. ansiktskirurgi, brystkirurgi eller genital kirurgi). 1 av 3 er ganske eller veldig misfornøyde med behandlingen de har fått.

 

Hovedårsakene til å ikke motta behandling for kjønnsinkongruens er at man ikke tror man ville fått denne behandlingen, ikke har råd til denne behandlingen, og at man ikke har behov for denne behandlingen. Mellom 1 av 5 og 1 av 7 oppgir at de ikke ville fått denne behandlingen på grunn av deres funksjonsnedsettelse eller kroniske sykdom.

 

Påvirkes behandlingstilbudet av å ha en funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom? Utvalget opplever generelt at det å ha en funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom innvirker på behandlingstilbudet man får for kjønnsinkongruens. Det som særlig går igjen er:

  • Avslag, eller frykt for avslag på behandling for kjønnsinkongruens grunnet ens funksjonsnedsettelse.
  • At man ikke blir tatt på alvor, trodd på eller anerkjent med den kjønnsidentiteten man har grunnet ens funksjonsnedsettelse.
  • At behandlingstilbudet knyttet til kjønnsidentitet og kjønnsinkongruens er utilgjengelige fordi det ikke er tilrettelagt ulike funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer.

 

Det generelle helsevesenet: Møtet med det generelle helsevesenet beskrives som preget av manglende kompetanse på interseksjonen mellom transhelse og funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer.  Mange opplever at deres kjønnsinkongruens nedprioriteres på grunn av andre «viktigere» helseutfordringer. Og mange opplever at mye fokus vies kjønnsidentitet også i de tilfellene pasienten selv ikke opplever kjønnsidentitet som viktig for grunnen til at de oppsøkte helsevesenet.

En stor takk til...

Alle som har svart på spørreundersøkelsen. 

Referansegruppen som har bidratt med uvurdelig kunnskap, kompetanse og innspill. 

Illustratøren Joakim Eide som har vist erfaringene til målgruppen i flotte illustrasjoner. 

De som har stilt opp i podkasten og delt sine perspektiver og kunnskap. 

Har du spørsmål om prosjektet? Ta kontakt med