Skeive funkiser
Hvordan er det å være skeiv og funkis i dag?
Hva gjør deg glad? Hva gjør deg stolt? Hva kan være vanskelig? Vi har snakket med unge om hvordan det er å være skeiv og funkis. Basert på anonyme innsendte historier og intervjuer har vi samlet unges opplevelser, tanker og refleksjoner. Et utvalg beskrivelser og sitater er illustrert og malt av kunstner Marie Botilsrud Skibenes.
Hvordan har du sex, egentlig? Som funkis har jeg opplevd å få spørsmål om jeg egentlig kan ha sex. Ofte er det invanderende og kjipt. Men en gang jeg var på byen traff jeg en jente jeg likte og vi snakket og flørta hele kvelden. I løpet av samtalen spurte hun meg - hvordan har du sex, egentlig? Jeg ga det et øyeblikk før jeg spurte henne tilbake -lyst til å finne det ut?
Man må selvfølgelig se an personen, situasjonen, og at det føles riktig. For meg ble det en gøy opplevelse som funka dritbra.
Jeg er med i en liten gruppe i sosiale medier som består av andre funkiser som også er skeive, ikke-binære og trans. I gruppa deler vi sexy bilder og situasjoner og gir masse hype til hverandre. Det er det mest validerende og positive stedet, og for meg en av de beste måtene og leve ut seksualitet min helt fritt og på egne premisser.
Jeg opplever ofte å ikke bli trodd når jeg sier at jeg er både skeiv og funkis. Det virker som folk liksom synes det holder med én ting og jeg må ofte forklare gang på gang, spesielt i forhold til sykdommen min. Det kan være spesielt vanskelig å bli trodd fordi jeg lever med en usynlig diagnose og det virker som om mange glemmer at jeg må ta hensyn andre ikke må ta.
Å utforske BDSM har vært en positiv opplevelse fordi det handler så mye om å sette grenser og skape klare rammer for å utforske kroppen og seksualitet. Det er noe jeg tidligere har savnet fordi jeg har vært og er mye avhengig av hjelp og assistanse til ulike ting i livet. Jeg har vært mye på sykehus hvor man blir behandlet veldig medisinsk og av og til har jeg følt at jeg ikke kan bestemme over meg selv og min egen kropp. Å selv kunne sette noen grenser og ta kontroll over hva som skal skje med kroppen min har vært befriende.
Det viktigste er å oppleve trygghet med kjæresten min, og å kunne stole på at den personen er der for meg. Det er det viktigste i alle forhold, tror jeg. Kjæresten min vet ikke hvordan det er å leve med en funksjonsnedsettelse, men å bli lyttet til og respektert er det som betyr mest.
