Hopp til hovedinnhold
Utdanning Universell utforming

Universell utforming av grunnskolen - Hvor er vi i 2021?

Fire elever er i et rom. En elev sitter på en pult med headset og ser på en ipad. En elev sitter på gulvet og leser konsentrert en bok med en fotball på en side og en grå ryggsekk på den andre siden. To elevene prater sammen og smiler til hverandre. De står på en forhøyning hvor det er en trapp og en innebygd rampe. Den ene eleven sitter i rullestol og har en grå sekk. Den andre eleven har en orange sekk.

 

Tidligere undersøkelser av universell utforming av grunnskoler viser sprikende tall, og indikerer at det er behov for flere undersøkelser om dagens tilstand. 

 

Mange av grunnskolene i Norge er ikke tilgjengelige for personer med funksjonsnedsettelser, noe som fører til at mange barn og unge blir diskriminert ved at ikke alle har mulighet til å gå på nærskolen sin. Nærskolen er også en viktig sosial møteplass og arena for ulike aktiviteter i lokalmiljøet utenom skoletiden, og universell utforming er nødvendig for at alle skal kunne delta.

 

Rapporten ser på universell utforming i forbindelse med det fysiske miljøet og læringsmiljøet på skolen, samt skolelederes holdninger til dette arbeidet. Undersøkelsen ser på tilgjengelighet for personer med ulike funksjonsnedsettelser og diagnoser. 

 

Prosjektet er støttet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Les rapporten

Hovedkonklusjoner

  • Skolene etterlyser mer kunnskap og kompetanse om universell utforming, både hos seg selv internt og hos andre aktører som kommunen. Kun 17 prosent av skolene oppgir at de har god kompetanse på universell utforming.

 

  • Det er 35 prosent av skolene som anser at de er universelt utformet, 55 prosent anser at de er tilgjengelige og 8 prosent anser at de ikke er tilgjengelige. Det er en betydelig forskjell mellom nye og eldre skolebygg.

 

  • 21 prosent av skolene har ikke kartlagt tilgjengeligheten på skolen. Det er bare 17 prosent av skolene som oppgir at de har en tiltaksplan, strategier eller retningslinjer for å bedre tilgjengeligheten for personer med funksjonsnedsettelser på skolen sin. 63 prosent av skolene har ikke slike planer, og 20 prosent vet ikke om de har slike planer.

 

  • 40 prosent av skolene oppgir at de opplever utfordringer med aktiviteter og undervisning på grunn av utformingen av det fysiske miljøet. I tillegg er det barrierer i form av utfordringer med digitale løsninger og manglende tilgang på hjelpemidler og tilgjengelige læremidler.

 

  • 38 prosent av skolene mener at et mer tilgjengelig fysisk miljø vil øke kvaliteten på tilbudet de gir på skolen sin.

 

  • Ved å sammenligne FAU-undersøkelsen og skole-undersøkelsen ser vi at ansatte på skolen gir et mer positivt bilde av situasjonen på skolene, med tanke på universell utforming og tilgjengelighet, enn det FAU representantene gjør.

 

  • Prosessen med å få til universell utforming og bedre tilgjengelighet på skolen anses som langtekkelig og krevende. Ting tar tid i forvaltingen og kommunens økonomi setter begrensninger. Uten prioritering fra toppen blir veien for en universelt utformet grunnskole lang.

 

  • Fokuset på tilgjengelighet er generelt reaktivt og ikke proaktivt, ved at skolene setter i gang tiltak og prosesser når en elev med tilpasningsbehov skal begynne på skolen, eller det oppstår et behov, og ikke før. Fokuset ligger på enkeltindividet og individuelle tilpasninger, ikke på universelle løsninger som forebygger og dekker alle behov fra start.

 

  • Forståelsen av universell utforming er tradisjonell ved at det er stort fokus på fysiske barrierer og på personer med nedsatt bevegelse, syn eller hørsel. Usynlige funksjonsnedsettelser eller diagnoser blir fort glemt, det kan være vanskeligere å se og forstå hva en har behov for.

Relevante aktører for å jobbe med universell utforming

Under finner du en liste over aktører og organisasjoner som kan være nyttige å vite om for å jobbe med tilgjengelighet og universell utforming av skolen og læringsmiljøet.

Aktører og organisasjoner

Universell Utforming AS er et konsulentselskap som tilbyr rådgivning og tjenester knyttet til universell utforming. De har bred erfaring med kartlegging av skoler og tilbyr blant annet kursing og veiledning for å øke tilgjengeligheten i gamle bygg. Les mer: https://universellutforming.no/

Vista Utredning AS er et frittstående rådgivningsfirma med tverrfaglig bemanning. De kan tilby rådgivning innen universell utforming, utføre sjekk av planer og ferdige bygninger og anlegg, kartlegge behov for oppgradering av eksisterende bygninger og gi anbefalinger om tiltak. Les mer her: https://vistautredning.no/universell-utforming/

Funka er en helhetsleverandør innen universell utforming av digitale løsninger og tilbyr ressurser, tips, opplæring og tjenester, samt befaringer. Funka startet som et ideelt prosjekt under svenske handikapbevegelsen. Les mer her: https://www.funka.com/no/

 

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er et fagorgan som ligger under Barne- og familiedepartementet. Bufdir har et sektorovergripende ansvar for arbeidet med universell utforming og skal hjelpe kommunene til å jobbe aktivt med universell utforming. De har flere ressurser og informasjon om universell utforming, og tildeler tilskudd til prosjekter innen universell utforming. Les mer: https://bufdir.no/uu/.

Direktoratet for byggkvalitet er et nasjonalt kompetansesenter på bygningsområdet. Her er det relevante ressurser for universell utforming av publikumsbygg. Les mer: https://dibk.no/verktoy-og-veivisere/universell-utforming/

KS er kommunesektorens interesseorganisasjon. Alle kommuner og fylkeskommuner er medlemmer. KS arbeider for en kommunesektor som ivaretar innbyggernes behov og for å synliggjøre arbeidet med universell utforming i kommunesektoren. Les mer: https://www.ks.no/fagomrader/velferd/universell-utforming/

Kommunale råd for personer med funksjonsnedsettelse er et rådgivende organ som skal finnes i alle kommuner og fylkeskommuner. Rådet har flere funksjoner, men jobber overordnet med forslag og anbefalinger i saker som gjelder personer med funksjonsnedsettelser. Rådet kan være en god ressurs i kartleggingsarbeidet på skoler.

Brukerorganisasjoner. Mange med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer er organisert gjennom brukerorganisasjoner eller medlemsorganisasjoner, som sitter på bred kunnskap om gruppen de representerer. Organisasjonene kan ha gode tips til hvilke hensyn som bør tas og hvilke løsninger som finnes. Unge funksjonshemmede, FFO og SAFO er store paraplyer på feltet og arbeider på vegne av et mangfold av organisasjoner. 

NAV Hjelpemiddelsentralen kan tilby hjelpemidler til personer med funksjonsnedsettelser, men er også et ressurs- og kompetansesenter som kan hjelpe med å finne løsninger på ulike utfordringer som elever med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer møter. Sentralen tilbyr også tolketjenester til døve/hørselshemmede og døvblinde. Det finnes en hjelpemiddelsentral i hvert fylke. 

Universell jobber for samarbeid og kunnskap om læringsmiljø, universell utforming og inkluderende løsninger i høyere utdanning. Universell er en del av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. De har laget veiledere til universell utforming, lesetips om inkluderende læringsmiljøer og verktøykasser for tilrettelegging for ulike grupper av funksjonsnedsettelser. Les mer: https://hkdir.no/universell-utforming-tilrettelegging-og-laeringsmiljo

Unge funksjonshemmede sin inkluderingsveileder. Veilederen Barrierer i fritid! gir tips til hvordan man kan tilby aktiviteter som er mer inkluderende ved å identifisere og bygge ned barrierene som mange unge opplever, og bidra til at flere kan få oppfylt sine rettigheter. Les mer: https://www.barrierefrifritid.com/ 

Kontaktperson