Trans og funkis

Møtet med samfunnet hovedfunn:

Venner: De fleste transpersoner med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer har kontakt med venner daglig, eller mellom 2-4 ganger i uken. Majoriteten har en eller flere personer å snakke fortrolig med, og de aller fleste opplever sine sosiale relasjoner som støttende og givende. Transpersoner med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer rapporterer likevel om noe mer ensomhet sammenliknet med andre utvalg transpersoner. 

Familie: Nesten 1 av 2 har et godt forhold til egen familie og søsken. Det er likevel 1 av 5 som rapporterer å ha et dårlig forhold til egen familie og søsken. I tillegg har nesten 1 av 10  brutt med familien. Det er tre ganger så mange sammenliknet med andre utvalg transpersoner.  

Mobbing: En bemerkelsesverdig stor andel transpersoner med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer rapporterer om opplevd mobbing. 95% har opplevd mobbing på barne og/eller ungdomsskolen, 65% har opplevd mobbing på videregående, og 37% har opplevd mobbing under jobb/studier. Dette er høyere tall sammenliknet med andre utvalg transpersoner. 

Diskriminering: Transpersoner med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer rapporterer omtrent det samme som andre transpersoner på opplevelser med å bli personlig diskriminert i ulike settinger. Det er likevel en større andel transpersoner med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer som rapporterer om diskriminering i møte med helsepersonell.

Negative møter med andre: Jevnt over opplever transpersoner med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer fler negative møter med andre mennesker, sammenliknet med andre utvalg transpersoner. Dette gjelder spesielt opplevelse som å bli ansett å være uærlig og mindre flink, eller at andre behandler deg med mindre respekt, mindre høflighet eller bli møtt med overlegenhet.

Krenkelser, trusler og vold: Det er også generelt sett en større andel transpersoner med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer som rapporterer om opplevelser med krenkelser, trusler og vold sammenliknet med andre utvalg transpersoner. En stor andel av utvalget har også opplevd psykisk og seksuell vold. 

Tanker om egen kjønnsidentitet og funksjonsnedsettelse: Transpersoner med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer rapporterer i større grad positive følelser knyttet til sin kjønnsidentitet, som aksept og berikelse. På den andre siden er funksjonsnedsettelsen deres i større grad assosiert med noe negativt, som skam, belastning eller noe man helst skulle vært foruten. 

Å legge skul på seg selv: Det er noe mer vanlig å skjule egen kjønnsidentitet blant transpersoner som også har en funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom sammenliknet med andre utvalg transpersoner. Videre virker det som at man i større grad skjuler sin kjønnsidentitet i offentlige settinger som offentlige plasser, på gata, på offentlig transport, og i statlige settinger som ovenfor politi, NAV og helsevesen. På den andre siden skjuler man i større grad funksjonsnedsettelsen sin eller den kroniske sykdommen i sosiale settinger, som idrettsforeninger, skole eller fritidsaktiviteter. 

Tillit til det offentlige: Sammenliknet med befolkningen generelt har transpersoner med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer mye lavere tillit til norsk velferdsstat ved sykdom og skade, uførhet, alderdom og arbeidsledighet. Det er også langt færre som opplever at gruppen de tilhører har innflytelse på det myndighetene gjør.