Startskudd for ny BPA-melding
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre møtte i dag organisasjonene som jobber i og med Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)-feltet.
Alle organisasjonene samlet. Fra venstre: Torbjørn Furulund, Mari Trommald, Siri Espe, Jan Christian Vestre, Sverre Fuglerud, Lilly Ann Elvestad, Tom Tvedt, Stein Johnsen, Roar Høidal, Heidi Sørlie Rogne, Tove Linnea Brandvik, Aage Gjesdal.
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) fikk sammen med Unge funksjonshemmede og SAFO være vertskap for møtet som skulle få inn innspill til ny stortingsmelding om BPA-ordningen.
– Jeg er veldig fornøyd med signalene som kommer fra statsråd Vestre. Han er tydelig på at han ønsker handling og at arbeidet med en ny stortingsmelding om BPA er godt i gang. Det er behov for omfattende grep for at BPA skal bli et reelt likestillingsverktøy og at ordningen skal praktiseres likt over hele Norge, sier Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon.
– Norge har ikke råd til å vente med en god BPA-ordning
Interessepolitisk leder i Unge funksjonshemmede, Siri Espe, innledet innspillsmøte med å snakke om viktigheten av BPA i et ungdomsperspektiv.
– En god BPA-tjeneste er forskjellen på om du kan eller ikke kan fullføre videregående, flytte hjemmefra, være med venner, delta på fritidsaktivitetene, dra på date, være i jobb og på sikt skape din egen familie. En god BPA-ordning er forskjellen på om vi skaper et samfunn der alle kan ta utdanning, komme i jobb og bidra til fellesskapet. BPA-ordningen gjør det mulig for flere å bidra med alle de ressursene vi har, og jeg er ikke sikker på om Norge har råd til å la være, forteller Siri Espe.
Tre klare råd til BPA-ordningen
Hovedproblemet i dag er at det er store variasjoner mellom kommunene når det gjelder hvem som får, hvilke oppgaver og hvor mange timer man får BPA til. For å motivere dette har funksjonshemmedes interesseorganisasjoner levert et samlet innspill til innholdet i den nye meldingen. Særlig er det tre ting interesseorganisasjonene på BPA-feltet peker på for at BPA-ordningen skal bli et reelt likestillingsverktøy og at ordningen skal praktiseres likt over hele landet.
Dette er rådene
En egen lov om BPA
For å sørge for en likere praksis mellom kommunene ønsker interesseorganisasjonene at BPA skal omtales i en egen lov, med tilhørende forskrift, og ikke ligge som en del av helse- og omsorgstjenesteloven. På denne måten vil det komme klart frem at BPA er en tjeneste som går utover rammen for de tradisjonelle helse- og omsorgstjenestene, det må ses på mer som et likestillingsverktøy enn kun en del av helse- og omsorgstjenestene.
BPA må være uavhengig av type funksjonsnedsettelse, alder og timeantallsbehov
Hvis BPA skal være et likestillingsverktøy må det gjelde på bakgrunn av behov, og ikke settes ut ifra rigide rammer. Noen trenger mange timer med assistanse i uka, noen trenger færre, men det må legges til grunn den enkeltes behov. Det kan ikke settes en øvre eller nedre timegrense for et likestilt og selvstendig liv. Det kan heller ikke settes en aldergrense for dette. Det må være behovet for BPA som er avgjørende. Derfor må BPA-ordningen være uavhengig av type funksjonsnedsettelse, og kunne tildeles alle som har behov for personlig assistanse.
Det må utredes en statlig forvaltning- og finansieringsordning
Å gi BPA-tjenester kan i sum bli dyrt for kommunene alene. Derfor må staten sikre forutsigbar finansiering av ordningen. At staten tar mer styring over forvaltningen og finansiering av ordningen vil også sikre at ordningen blir likere på tvers av kommunegrensene.