Hopp til hovedinnhold
Skrevet av: Siri Espe

Regjeringen skuffer på ny melding om ungdomstid

Fredag denne uken la kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun frem en ny stortingsmelding om ungdomstid. Unge funksjonshemmede reagerer kraftig på at meldingen på ingen måte har fokus på elever med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom.

Ingrid sitter i en elektrisk rullestol oppe på en terrasse med utsikt over en by. De ser alvorlig inn i kamera. De har en svart og hvit stripete skjorte, mørkt hår i en hestehale og lys hud. Til nesen har de koblet en respirator, med en slange som går ned til en pustemaskin. Den er festet rundt hodet med en gummistropp.

“Politikeren går etter oss og sier vi er late fordi vi ikke kan jobbe, men de er ikke villige til å tilrettelegge for at vi skal fullføre utdanning og komme oss i arbeid. Her hadde Kari Nessa Nordtun en gylden mulighet til å gjøre en forskjell, isteden sviktet hun oss på nytt.” uttaler styreleder Ingrid Thunem

Unge funksjonshemmede har gitt flere innspill til ungdomsmeldingen og var tydelige til regjeringen på at vi nå krever en reell satsning på elever med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom. Unge funksjonshemmede krever at følgende tiltak gjennomføres for å sikre en mer likestilt og inkluderende skole: 

 

  • Funksjonshemmede må eksplisitt inkluderes i utdanningspolitikken og i strategier. 
  • Veikart universelt utformet nærskole må finansieres og realiseres med tidsfrist 2030. 
  • Kompetanse på inkludering av og tilrettelegging for elever med funksjonsnedsettelser må inn i lærerutdanningene. 
  • Alle elever må få den tilretteleggingen de har behov for og rett på, uten å måtte vente eller kjempe mot systemet.  

 

Unge funksjonshemmede er i utgangspunktet positive til en mer praktisk skole, men for å sikre at alle elever få ta del i den praktiske undervisningen er det helt nødvendig å være tydelig på tilretteleggingsbehovene til elever med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer.  

“Det hjelper ikke med en mer praktisk og variert skole, hvis vi ikke kommer inn på skolen og kan delta i undervisningen. At det ikke er ett eneste tiltak som handler om universell utforming eller tilrettelegging er svært skuffende” uttaler Thunem

“Nessa Nordtun er tydelig på at grunnlaget for fullføring legges i 5.-10. trinn, og når vi vet at hele 6 av 10 elever med fysiske funksjonsnedsettelser ikke fullfører videregående er det et svik ovenfor vår gruppe at meldingen ikke tar et reelt løft for å sikre at flere fullfører grunnskolen” avslutter Thunem.