Hopp til hovedinnhold

Om prosjektet

Prosjektet skal bidra til at flere unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom kan velge folkehøyskole. Prosjektet startet i januar 2019 og er støttet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

En illustrasjon av en lærer og seks elever som sitter rundt et bål. Læreren snakker ivrig. Noen elever griller pølse og marshmallows, andre sitter med skrivesaker. Noen av elevene har funksjonsnedsettelser. En sitter i rullestol og en annen har en usynlig sykdom.

Undersøker tilrettelegging og tilgjengelighet

I prosjektet Et år for alle? har vi undersøkt hvordan unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom opplever tilbudet, tilretteleggingen og tilgjengeligheten på folkehøyskolene.

 

Vi har samlet kunnskap om hvilket utbytte unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom opplever at et år på folkehøyskole gir. Folkehøyskolene har på sin side blitt invitert til å komme med innspill på utfordringer og tiltak som fungerer.

 

Prosjektet bidrar med nyttig informasjon om hvem folkehøyskolen legger til rette for i dag, og hvordan skolen kan gjøre tilbudet mulig for flere elever.

Rapport

Rapporten Folkehøyskolen – Et år for alle? Om inkludering og tilrettelegging på folkehøyskolen bygger på 18 dybdeintervjuer med tidligere elever og ansatte ved folkehøyskolen, og en spørreundersøkelse som ble sendt ut til rektor ved alle 82 folkehøyskoler.


Unge med funksjonsnedsettelser forteller at de møter et sett med forventninger og er bekymret over at de i dag har færre valgmuligheter enn andre. Samtidig viser rapporten også hva som fungerer og hvilket potensiale folkehøyskolen har for å tilby gode læringsarenaer for alle.

Les rapporten:

Kort oppsummering:

  • Et år på folkehøyskole kan ha svært stor betydning for unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom, men flere opplever i dag at det er vanskelig å få innpass på den skolen de ønsker å gå på. Få skoler viser seg å være fysisk tilgjengelig for alle.

     

  • Flere unge forteller at de møter fordommer i kontakt med folkehøyskolen. Noen søkere blir henvist til «botreningslinjer» eller skoler som er «bedre rustet» til å ta dem imot.

     

  • Ungdom etterlyser bedre informasjon om hvilke skoler som er åpne for alle og kan tilby tilrettelegging av læringsmiljø og bosituasjon. I dag finnes det svært lite informasjon om dette.

     

  • Folkehøyskolene har ingen entydig praksis eller egne retningslinjer for tilrettelegging. I hovedsak støtter mange seg på fleksibilitet og tiltak settes inn fortløpende.

     

  • Mange elever med funksjonsnedsettelser opplever en positiv holdningsendring i løpet av året på folkehøyskolen. Flere motbeviser ansattes forventninger til hva de klarer og ikke klarer.

Kontaktperson:

Veileder for unge