Hopp til hovedinnhold
Seksualitet
Skrevet av: Nora Thunem

Sex som funker

Unges erfaringer med seksualitet og nedsatt funksjonsevne

Prosjektet Sex som funker skal bidra til økt kunnskap om seksuell helse og om eksisterende informasjonstilbud for unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer.

Jeg tenker at nærhet er seksualitet. Det å kunne ha en kjæreste, og selvfølgelig sex også, men alt rundt. Å kunne vise fram kroppen sin, å føle seg elsket og å føle seg sett for den du er.

Kvinne, progredierende diagnose

Om sex som funker

I Sex som funker har vi samlet kunnskap om seksuell helse for unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom. Prosjektet gikk opprinnelig fra 2016-2018 med støtte fra Helsedirektoratet, men har blitt videreført i flere perioder. Prosjektet skal bidra til økt kunnskap om egen seksuell helse og eksisterende informasjonstilbud for unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer. I tillegg skal prosjektet bidra til å øke kompetansen om funksjonsnedsettelser og seksualitet hos helsepersonell og tjenestetilbydere som jobber med målgruppen. 

 

Rapport om seksuell helse og funksjonsevne

I 2017 lanserte vi rapporten "Sex som funker - unges erfaringer med seksualitet og funksjonsevne". Rapporten er basert på dybdeintervjuer med ungdom og fagpersoner, og en spørreundersøkelse blant våre medlemsorganisasjoner.

 

E-læringsverktøy om seksuell helse

I 2018 lanserte vi e-læringsverktøyet "Sex som funker" om seksuell helse og funksjonsnedsettelser. E-læringsverktøyet retter seg mot helsepersonell og andre tjenestetilbydere som møter unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer i sin arbeidshverdag. 

 

E-læringsverktøyet er under revidering og vil bli oppdatert her. 

Mamma sa at en lege hadde sagt at jeg ikke hadde en seksualitet på linje med andre. Det var liksom annerledes hos meg. Du har ikke lyst til å røre i det urørlige, så det var vel bedre å bare lukke øynene og håpe at det ikke var et problem.

Mann, muskelsykdom

Kort fra rapporten

Informasjonstilbudet om seksualitet til ungdom med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom er for dårlig. Både helsepersonell, lærere og ungdom vegrer seg for å snakke om seksualitet og funksjonsevne. Det er ingen tydelige føringer i helse- og skolesektoren for hvem som har ansvaret.

 

Møter fordommer

Mange møter fordommer og myter om deres funksjonsnedsettelse. Disse fordommene kan få konsekvenser for selvbildet, og begrense tilgangen til informasjon om seksualitet. For eksempel forteller unge vi har snakka med at de møter helsepersonell som antar at de ikke er opptatt av relasjoner, følelser og sex.

Som en følge av dette opplever ungdommene at de ikke får de samme spørsmålene om seksuell helse som andre og at de ikke får viktig informasjon, for eksempel om prevensjon og fertilitet. Noen ungdommer forteller til og med at de har blitt avvist når de selv spør om seksuell helse.

 

God seksuell helse er viktig for psykisk og fysisk helse

Sex med funksjonsnedsettelser kan fungere godt. Ungdom med positive følelser for egen kropp og god kunnskap om seksualitet har ofte bedre psykisk og fysisk helse.

Noen forteller at de strever med å leve opp til forventninger om funksjonsevne og kjønnsroller, men prosessen med å bli kjent med egen diagnose kan også gi økt mestringsfølelse. 

  1. Se forbi funksjonsnedsettelsen og se hele mennesket.

    Still spørsmål om livet generelt, ikke bare om diagnosen. Vis interesse og empati.

     

  2. Ikke anta at livet med en funksjonsnedsettelse er vanskelig.

    Det er antakelig det normale for den du snakker med. Noen synes det er greit og andre synes det er tøft.

     

  3. Ikke alle med funksjonsnedsettelser er utsatte og sårbare.

    Mange faktorer er avgjørende for hvordan man har det, for eksempler nettverket man har rundt seg, hvorvidt man er i jobb eller studerer, hvor man bor, om man har nok assistanse osv.

     

  4. Unngå begreper som normal og unormal.

    Snakk heller om at vi alle utfordrer ulike normer og at de fleste føler seg annerledes en gang i løpet av livet. Man er ikke diagnosen sin, men man kan ha en kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse og oppleve hindringer i møter med ulike normer eller mangel på universell utforming.

     

  5. Tilby informasjon om seksualitet og vis at det er trygt å snakke om.

    For eksempel: «har du funnet informasjon om seksuell helse på internett? Vil du at jeg skal vise deg?» (ung.no, ungefunksjonshemmede.no, etc.), «hvis du vil snakke om seksualitet og relasjoner og sånt kan du spørre meg», «hvis du trenger seksualtekniske hjelpemidler kan jeg søke Nav om støtte for deg».

     

  6. Aldri avvis en ungdom som spør om sex.

    Selv om du ikke er ekspert kan du lytte og være en samtalepartner. Altfor ofte resulterer en avvisning i at ungdommen ikke spør igjen.

     

  7. Våg å innrømme at du ikke vet alt.

    Vis at du er interessert, villig til å lære, villig til å undersøke hva ungdommen trenger i samarbeid med ungdommen.

     

  8. Øv deg på snakke om seksualitet med kolleger og venner.

    Det er viktig å finne ut hvilke ord det er naturlig for deg å bruke sånn at du fremstår naturlig og avslappet. Det er også lov til å si at «dette øver jeg meg på å snakke om fordi det er viktig».

     

  9. Husk at personer med funksjonsnedsettelse også kan tilhøre andre minoritetsgrupper samtidig. 

    For eksempel kan unge med funksjonsnedsettelser være skeive eller trans. Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuelle preferanser er like variert hos oss alle.

     

  10. Våg å spørre om seksualitet og still åpne spørsmål som inviterer til å fortelle:

    «Hvilket pronomen bruker du?», «hvem bor du sammen med?», «hva heter kjæresten din?», «har du nære venner kollektivet eller i nærheten?», «har du fått informasjon om seksualitet?», «vet du om du kan få barn?», «trenger du p-piller?».

     

  11. Unngå å forhåndsdømme.

    For eksempel hvis noen forteller at de har en kjæreste, skal du ikke anta at det er det motsatte kjønn. Det er også noen som opplever at de ikke får spørsmål om graviditet og prevensjon på grunn av en funksjonsnedsettelse. De fleste setter pris på å få de samme spørsmål som andre.

     

  12. Henvis til generelle hjelpetilbud (f.eks. ung.no)

    Der kan man stille spørsmål om seksualitet, mental helse, utdanningsmuligheter eller hva det måtte være. Selv om ungdommen har en funksjonshemming lurer de ofte på det samme som andre ungdom.

     

  13. Hjelp til med å finne tilbud

    Dersom en ungdom bor på en liten plass med få hjelpetilbud eller har blitt avvist, kan man hjelpe til med å undersøke om det finnes fagpersoner andre steder i landet som de kan få prate med via telefon eller internett.

     

  14. Kontakt brukerorganisasjonene.

    Det kan være et godt råd å kontakte brukerorganisasjonene dersom ungdommen savner å komme i kontakt med andre i lignende situasjon, eller trenger informasjon om den spesifikke diagnosen.

Les mer

Har du spørsmål om prosjektet?