Kvinne ser i kamera og smiler.

– Vi er veldig glade for at helseminister Bent Høie lytter til brukerorganisasjoner og fagmiljø, sier generalsekretær i Unge funksjonshemmede Synne Lerhol. Foto: Markus Søgård

Viktig seier for ungdomsvennlige helsetjenester

Nå skal helseforetakene utvikle rutiner for god overføring fra barne- til voksentjenester.

Publisert 19. januar 2018

Skrevet av Tora Hope

– Vi er veldig glade for at helseministeren nå lytter til brukerne og fagmiljøene, sier generalsekretær i Unge funksjonshemmede Synne Lerhol.

I flere år har brukere og fagpersoner jobbet for at helseforetakene skal støtte ungdommer i overgangen fra barne- til voksentjenestene. Denne uken vant vi en viktig delseier på vei mot en ungdomsvennlig helsetjeneste.

I årets oppdragsdokumenter til de regionale helseforetakene står det at helseforetakene skal utvikle rutiner for god overføring fra barne- til voksenorientert helsetjeneste ut fra best tilgjengelig kunnskap.

Rutinene skal omfatte overføring internt i sykehuset og mellom sykehuset og primærhelsetjenesten. Rutinene skal også utarbeides i samarbeid med ungdomsrådet i helseforetakene.

– Det gleder oss å se at det langvarige samarbeidet mellom brukere og tverrfaglig miljøer nå bidrar til å bedre helsetjenestene for ungdom, sier Siw Bratli, leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH).

Rutinene skal lages sammen med ungdom

– Overgangen fra barne- til voksentjenestene i helsevesenet er tøff. Brått skal man stå på egne ben, og ta ansvar for egen helse. Til nå har ungdommer stått ganske alene i overgangen. Det er alvorlig, sier Lerhol i Unge funksjonshemmede.

Arbeidet med gode overganger må starte tidlig i ungdomstiden. Gode overganger innebærer blant annet at ungdom får tilpasset informasjon og gradvis økende ansvar for egen helse.

Særlig gledelig er det at helseministeren anerkjenner ungdomsrådenes viktige rolle for å skape gode overgangsrutiner.

– Det er avgjørende at ungdomsrådene får en sentral stemme i å lage rutinene. Ungdom vet selv best hvor skoen trykker, sier generalsekretæren i Unge funksjonshemmede.

Også leder i Barnesykepleierforbundet, Kirsti Egge Haugstad, er fornøyd med ungdomsrådene skal inkluderes i arbeidet.

– Barnesykepleierforbundet har i samarbeid med brukerorganisasjonene lenge jobbet for å bedre overføringsrutinene fra barne- til voksenorienterte helsetjenester. At helseforetakene nå er pålagt å utarbeide nasjonale føringer for overføring er virkelig gledelige nyheter! Barn og ungdom har lovfestet rett til medvirkning og til å bli hørt og tatt på alvor i helsetjenesten. Derfor er det spesielt bra og viktig at rutinene skal lages i samarbeid med ungdommene selv, – det er jo de som best kan beskrive sine ønsker og behov for hvordan dette bør gjøres. Spesialisthelsetjenesten har en vei å gå her, selv om vi er kjent med at enkelte avdelinger har gjort en god jobb allerede for å imøtekomme behovet for gode overgangsrutiner. Barnesykepleierforbundet bidrar gjerne med sin kompetanse videre i dette arbeidet, sier Haugstad.

I oppdragsdokumentet slås det også fast at rutinene skal baseres på best tilgjengelig kunnskap.

– Vi er godt fornøyde med at rutinene skal bygge på best tilgjengelig kunnskap, noe som innbefatter både forskning, fagkunnskap og erfaringskunnskap fra brukere og tverrfaglig helsepersonell, sier Siw Bratli ved NK LMH.

– Jeg oppfordrer både ungdomsråd og helseforetak til å kontakte Unge funksjonshemmede og fagmiljøene som har kunnskap om ungdomshelse og overganger. For å lage gode rutiner, er det avgjørende at de baseres på kompetanse, sier Lerhol.

Bygge videre på eksisterende kunnskap

Barne- og ungdomsklinikken ved Akershus universitetssykehus startet tidlig med arbeid knyttet til ungdomsvennlige helsetjenester, og flere sykehus har kommet etter, blant annet Oslo universitetssykehus og St. Olavs hospital.  Det er gjort mye arbeid i kommunehelsetjenesten for å bidra til gode tjenester for ungdom som har helseutfordringer. Det er viktig å bygge videre på både norske og internasjonale retningslinjer i det kommende arbeidet.

Gode, ungdomsvennlige helsetjenester forutsetter samarbeid mellom brukerorganisasjoner og fagmiljøer.

Unge funksjonshemmede og Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse har lenge jobbet for en mer ungdomsvennlig helsetjeneste sammen Barnesykepleierforbundet, Barne- og ungdomsklinikken ved Akershus universitetssykehus, Norsk barnelegeforening, Landsgruppen for helsesøstre, Barne- og ungdomsprogrammet ved Oslo universitetssykehus og Ole Rikard Haavet ved Universitetet i Oslo.

– Dette er bare begynnelsen, og vi ser frem til videre arbeidet. Neste steg er nasjonale kriterier for ungdomsvennlige helsetjenester. Behovet for å organisere kunnskapsutvikling og -deling på tvers av tjenester er også stort, avslutter Lerhol og Bratli.

Aktuelle lenker:

 

En kvinne ser i kamera. Foto.

Leder for NK LMH, Siw Bratli, løfter frem at overgangsrutinene skal baseres på kompetanse.

Tekst av Unge funksjonshemmede og NK LMH.

 

Lær mer om ungdomshelse

Tips og ressurser fra studietur til Storbritannia (2017)

Er du opptatt av brukermedvirkning, ungdomsvennlige helsetjenester, eller inkludering og likestilling? Her finner du tips og inspirasjon fra vårt nettverk i Storbritannia.

Sjelden kunnskap – sjelden organisering (2016)

Denne rapporten undersøker hvordan helsevesenet møter og ivaretar ungdom og unge voksne med sjeldne diagnoser.

Ungdomsråd i helseforetak – Hvorfor og hvordan? (2015)

I denne brosjyren kan du lese om prinsipper og retningslinjer for å opprette og drive ungdomsråd.

Ungdomsvennlig helsevesen (2013)

Brosjyren gir gode eksempler på ungdomsvennlige helsetjenester fra hele Norge.